1 Vi som er sterke, er skyldige til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag;

2 enhver av oss være sin næste til behag, til hans gagn, til opbyggelse!

3 For Kristus levde heller ikke sig selv til behag, men, som skrevet er: Deres hån som hånte dig, falt på mig.

4 For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.

5 Men tålmodets og trøstens Gud gi eder å ha ett sinn innbyrdes efter Kristi Jesu forbillede,

6 så at I enige, med én munn, kan prise Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader!

7 Derfor ta eder av hverandre, likesom og Kristus tok sig av eder til Guds ære!

8 Jeg mener: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sanndruhets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene,

9 men hedningene skal prise Gud for miskunnhet, som skrevet er: Derfor vil jeg prise dig iblandt hedninger og lovsynge ditt navn.

10 Og atter sier Skriften: Gled eder, I hedninger, sammen med hans folk!

11 Og atter: Lov Herren, alle hedninger, og pris ham, alle folk!

12 Og atter sier Esaias: Det skal komme det Isais rotskudd, han som reiser sig for å herske over hedninger; på ham skal hedningene håpe.

13 Men håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft!

14 Men også jeg, mine brødre, har den visse tro om eder at I av eder selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre;

15 men allikevel har jeg til dels skrevet eder noget djervt til for atter å påminne eder, efter den nåde som er mig gitt av Gud,

16 at jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene, idet jeg prestelig forvalter Guds evangelium, forat hedningene kan bli et velbehagelig offer, helliget ved den Hellige Ånd.

17 Derfor har jeg min ros i Kristus Jesus, i min tjeneste for Gud;

18 for jeg vil ikke driste mig til å tale om annet enn det som Kristus har virket ved mig for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,

19 ved tegns og underes kraft, ved Åndens kraft, så at jeg fra Jerusalem og rundt omkring like til Illyria har fullt kunngjort Kristi evangelium,

20 dog så at jeg satte min ære i å forkynne evangeliet, ikke der hvor Kristus allerede var nevnt, forat jeg ikke skulde bygge på fremmed grunnvoll,

21 men, som skrevet er: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.

22 Derved især er jeg blitt hindret fra å komme til eder;

23 men nu, da jeg ikke lenger har rum i disse land, men i mange år har hatt lengsel efter å komme til eder,

24 håper jeg å få se eder på gjennemreisen når jeg drar til Spania, og få følge av eder dit når jeg først i nogen mon har hatt godt av eder.

25 Men nu drar jeg til Jerusalem i de helliges tjeneste.

26 For Makedonia og Akaia har villet gjøre et sammenskudd for de fattige blandt de hellige i Jerusalem.

27 De har så villet, og de står også i gjeld til dem; for har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige.

28 Når jeg da har fullført dette og lagt denne frukt i deres hender, vil jeg dra derfra gjennem eders by til Spania,

29 og jeg vet at når jeg kommer til eder, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse.

30 Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet at I strider sammen med mig i eders bønner for mig til Gud,

31 forat jeg må utfries fra de vantro i Judea, og mitt ærend til Jerusalem må tekkes de hellige,

32 så jeg kan komme til eder med glede, om Gud så vil, og få vederkvege mig sammen med eder.

33 Fredens Gud være med eder alle! Amen.

1 Now we that are strong ought to bear the infirmities of the weak, and not to please ourselves. 2 Let each one of us please his neighbor for that which is good, unto edifying. 3 For Christ also pleased not himself; but, as it is written, The reproaches of them that reproached thee fell upon me. 4 For whatsoever things were written aforetime were written for our learning, that through patience and through comfort of the scriptures we might have hope. 5 Now the God of patience and of comfort grant you to be of the same mind one with another according to Christ Jesus: 6 that with one accord ye may with one mouth glorify the God and Father of our Lord Jesus Christ. 7 Wherefore receive ye one another, even as Christ also received you, to the glory of God. 8 For I say that Christ hath been made a minister of the circumcision for the truth of God, that he might confirm the promises given unto the fathers, 9 and that the Gentiles might glorify God for his mercy; as it is written,

Therefore will I give praise unto thee among the Gentiles,

And sing unto thy name.

10 And again he saith,

Rejoice, ye Gentiles, with his people.

11 And again,

Praise the Lord, all ye Gentiles;

And let all the peoples praise him.

12 And again, Isaiah saith,

There shall be the root of Jesse,

And he that ariseth to rule over the Gentiles;

On him shall the Gentiles hope.

13 Now the God of hope fill you with all joy and peace in believing, that ye may abound in hope, in the power of the Holy Spirit.

14 And I myself also am persuaded of you, my brethren, that ye yourselves are full of goodness, filled with all knowledge, able also to admonish one another. 15 But I write the more boldly unto you in some measure, as putting you again in remembrance, because of the grace that was given me of God, 16 that I should be a minister of Christ Jesus unto the Gentiles, ministering the gospel of God, that the offering up of the Gentiles might be made acceptable, being sanctified by the Holy Spirit. 17 I have therefore my glorying in Christ Jesus in things pertaining to God. 18 For I will not dare to speak of any things save those which Christ wrought through me, for the obedience of the Gentiles, by word and deed, 19 in the power of signs and wonders, in the power of the Holy Spirit; so that from Jerusalem, and round about even unto Illyricum, I have fully preached the gospel of Christ; 20 yea, making it my aim so to preach the gospel, not where Christ was already named, that I might not build upon another man’s foundation; 21 but, as it is written,

They shall see, to whom no tidings of him came,

And they who have not heard shall understand.

22 Wherefore also I was hindered these many times from coming to you: 23 but now, having no more any place in these regions, and having these many years a longing to come unto you, 24 whensoever I go unto Spain (for I hope to see you in my journey, and to be brought on my way thitherward by you, if first in some measure I shall have been satisfied with your company)— 25 but now, I say, I go unto Jerusalem, ministering unto the saints. 26 For it hath been the good pleasure of Macedonia and Achaia to make a certain contribution for the poor among the saints that are at Jerusalem. 27 Yea, it hath been their good pleasure; and their debtors they are. For if the Gentiles have been made partakers of their spiritual things, they owe it to them also to minister unto them in carnal things. 28 When therefore I have accomplished this, and have sealed to them this fruit, I will go on by you unto Spain. 29 And I know that, when I come unto you, I shall come in the fulness of the blessing of Christ.

30 Now I beseech you, brethren, by our Lord Jesus Christ, and by the love of the Spirit, that ye strive together with me in your prayers to God for me; 31 that I may be delivered from them that are disobedient in Judæa, and that my ministration which I have for Jerusalem may be acceptable to the saints; 32 that I may come unto you in joy through the will of God, and together with you find rest. 33 Now the God of peace be with you all. Amen.