1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød*. / {* JES 3, 1.}
17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern*, / {* d.e. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte.}
19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
24 Og han* gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. / {* Gud.}
25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere* uten tall, / {* d.e. gresshopper.}
35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
1 Oh give thanks unto Jehovah, call upon his name;
Make known among the peoples his doings.
2 Sing unto him, sing praises unto him;
Talk ye of all his marvelous works.
3 Glory ye in his holy name:
Let the heart of them rejoice that seek Jehovah.
4 Seek ye Jehovah and his strength;
Seek his face evermore.
5 Remember his marvellous works that he hath done,
His wonders, and the judgments of his mouth,
6 O ye seed of Abraham his servant,
Ye children of Jacob, his chosen ones.
7 He is Jehovah our God:
His judgments are in all the earth.
8 He hath remembered his covenant for ever,
The word which he commanded to a thousand generations,
9 The covenant which he made with Abraham,
And his oath unto Isaac,
10 And confirmed the same unto Jacob for a statute,
To Israel for an everlasting covenant,
11 Saying, Unto thee will I give the land of Canaan,
The lot of your inheritance;
12 When they were but a few men in number,
Yea, very few, and sojourners in it.
13 And they went about from nation to nation,
From one kingdom to another people.
14 He suffered no man to do them wrong;
Yea, he reproved kings for their sakes,
15 Saying, Touch not mine anointed ones,
And do my prophets no harm.
16 And he called for a famine upon the land;
He brake the whole staff of bread.
17 He sent a man before them;
Joseph was sold for a servant:
18 His feet they hurt with fetters:
He was laid in chains of iron,
19 Until the time that his word came to pass,
The word of Jehovah tried him.
20 The king sent and loosed him;
Even the ruler of peoples, and let him go free.
21 He made him lord of his house,
And ruler of all his substance;
22 To bind his princes at his pleasure,
And teach his elders wisdom.
23 Israel also came into Egypt;
And Jacob sojourned in the land of Ham.
24 And he increased his people greatly,
And made them stronger than their adversaries.
25 He turned their heart to hate his people,
To deal subtly with his servants.
26 He sent Moses his servant,
And Aaron whom he had chosen.
27 They set among them his signs,
And wonders in the land of Ham.
28 He sent darkness, and made it dark;
And they rebelled not against his words.
29 He turned their waters into blood,
And slew their fish.
30 Their land swarmed with frogs
In the chambers of their kings.
31 He spake, and there came swarms of flies,
And lice in all their borders.
32 He gave them hail for rain,
And flaming fire in their land.
33 He smote their vines also and their fig-trees,
And brake the trees of their borders.
34 He spake, and the locust came,
And the grasshopper, and that without number,
35 And did eat up every herb in their land,
And did eat up the fruit of their ground.
36 He smote also all the first-born in their land,
The chief of all their strength.
37 And he brought them forth with silver and gold;
And there was not one feeble person among his tribes.
38 Egypt was glad when they departed;
For the fear of them had fallen upon them.
39 He spread a cloud for a covering,
And fire to give light in the night.
40 They asked, and he brought quails,
And satisfied them with the bread of heaven.
41 He opened the rock, and waters gushed out;
They ran in the dry places like a river.
42 For he remembered his holy word,
And Abraham his servant.
43 And he brought forth his people with joy,
And his chosen with singing.
44 And he gave them the lands of the nations;
And they took the labor of the peoples in possession:
45 That they might keep his statutes,
And observe his laws.
Praise ye Jehovah.