1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder*. / {* nemlig: for det frelste Israel.}
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
1 O give thanks unto Jehovah; for he is good;
For his lovingkindness endureth for ever.
2 Let the redeemed of Jehovah say so,
Whom he hath redeemed from the hand of the adversary,
3 And gathered out of the lands,
From the east and from the west,
From the north and from the south.
4 They wandered in the wilderness in a desert way;
They found no city of habitation.
5 Hungry and thirsty,
Their soul fainted in them.
6 Then they cried unto Jehovah in their trouble,
And he delivered them out of their distresses,
7 He led them also by a straight way,
That they might go to a city of habitation.
8 Oh that men would praise Jehovah for his lovingkindness,
And for his wonderful works to the children of men!
9 For he satisfieth the longing soul,
And the hungry soul he filleth with good.
10 Such as sat in darkness and in the shadow of death,
Being bound in affliction and iron,
11 Because they rebelled against the words of God,
And contemned the counsel of the Most High:
12 Therefore he brought down their heart with labor;
They fell down, and there was none to help.
13 Then they cried unto Jehovah in their trouble,
And he saved them out of their distresses.
14 He brought them out of darkness and the shadow of death,
And brake their bonds in sunder.
15 Oh that men would praise Jehovah for his lovingkindness,
And for his wonderful works to the children of men!
16 For he hath broken the gates of brass,
And cut the bars of iron in sunder.
17 Fools because of their transgression,
And because of their iniquities, are afflicted.
18 Their soul abhorreth all manner of food;
And they draw near unto the gates of death.
19 Then they cry unto Jehovah in their trouble,
And he saveth them out of their distresses.
20 He sendeth his word, and healeth them,
And delivereth them from their destructions.
21 Oh that men would praise Jehovah for his lovingkindness,
And for his wonderful works to the children of men!
22 And let them offer the sacrifices of thanksgiving,
And declare his works with singing.
23 They that go down to the sea in ships,
That do business in great waters;
24 These see the works of Jehovah,
And his wonders in the deep.
25 For he commandeth, and raiseth the stormy wind,
Which lifteth up the waves thereof.
26 They mount up to the heavens, they go down again to the depths:
Their soul melteth away because of trouble.
27 They reel to and fro, and stagger like a drunken man,
And are at their wits’ end.
28 Then they cry unto Jehovah in their trouble,
And he bringeth them out of their distresses.
29 He maketh the storm a calm,
So that the waves thereof are still.
30 Then are they glad because they are quiet;
So he bringeth them unto their desired haven.
31 Oh that men would praise Jehovah for his lovingkindness,
And for his wonderful works to the children of men!
32 Let them exalt him also in the assembly of the people,
And praise him in the seat of the elders.
33 He turneth rivers into a wilderness,
And watersprings into a thirsty ground;
34 A fruitful land into a salt desert,
For the wickedness of them that dwell therein.
35 He turneth a wilderness into a pool of water,
And a dry land into watersprings.
36 And there he maketh the hungry to dwell,
That they may prepare a city of habitation,
37 And sow fields, and plant vineyards,
And get them fruits of increase.
38 He blesseth them also, so that they are multiplied greatly;
And he suffereth not their cattle to decrease.
39 Again, they are diminished and bowed down
Through oppression, trouble, and sorrow.
40 He poureth contempt upon princes,
And causeth them to wander in the waste, where there is no way.
41 Yet setteth he the needy on high from affliction,
And maketh him families like a flock.
42 The upright shall see it, and be glad;
And all iniquity shall stop her mouth.
43 Whoso is wise will give heed to these things;
And they will consider the lovingkindnesses of Jehovah.