1 Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?

2 For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.

3 Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?

4 Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.

5 Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.

6 Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.

7 For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.

1 In Jehovah do I take refuge:

How say ye to my soul,

Flee as a bird to your mountain;

2 For, lo, the wicked bend the bow,

They make ready their arrow upon the string,

That they may shoot in darkness at the upright in heart;

3 If the foundations be destroyed,

What can the righteous do?

4 Jehovah is in his holy temple;

Jehovah, his throne is in heaven;

His eyes behold, his eyelids try, the children of men.

5 Jehovah trieth the righteous;

But the wicked and him that loveth violence his soul hateth.

6 Upon the wicked he will rain snares;

Fire and brimstone and burning wind shall be the portion of their cup.

7 For Jehovah is righteous; he loveth righteousness:

The upright shall behold his face.