1 Til sangmesteren, efter Sjeminit*; en salme av David. / {* SLM 6, 1.}

2 Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

3 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

4 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

5 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

6 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

7 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

8 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.

9 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.

1 Help, Jehovah; for the godly man ceaseth;

For the faithful fail from among the children of men.

2 They speak falsehood every one with his neighbor:

With flattering lip, and with a double heart, do they speak.

3 Jehovah will cut off all flattering lips,

The tongue that speaketh great things;

4 Who have said, With our tongue will we prevail;

Our lips are our own: who is lord over us?

5 Because of the oppression of the poor, because of the sighing of the needy,

Now will I arise, saith Jehovah;

I will set him in the safety he panteth for.

6 The words of Jehovah are pure words;

As silver tried in a furnace on the earth,

Purified seven times.

7 Thou wilt keep them, O Jehovah,

Thou wilt preserve them from this generation for ever.

8 The wicked walk on every side,

When vileness is exalted among the sons of men.