1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!

3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?

4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken*. / {* d.e. fordervende og smertefulle straffer.}

5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt*! / {* d.e. iblandt mennesker som ligner de stridslystne og rovgjerrige folkeslag Mesek og Kedar.}

6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

1 In my distress I cried unto Jehovah,

And he answered me.

2 Deliver my soul, O Jehovah, from lying lips,

And from a deceitful tongue.

3 What shall be given unto thee, and what shall be done more unto thee,

Thou deceitful tongue?

4 Sharp arrows of the mighty,

With coals of juniper.

5 Woe is me, that I sojourn in Meshech,

That I dwell among the tents of Kedar!

6 My soul hath long had her dwelling

With him that hateth peace.

7 I am for peace:

But when I speak, they are for war.