1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

1 Many a time have they afflicted me from my youth up,

Let Israel now say,

2 Many a time have they afflicted me from my youth up:

Yet they have not prevailed against me.

3 The plowers plowed upon my back;

They made long their furrows.

4 Jehovah is righteous:

He hath cut asunder the cords of the wicked.

5 Let them be put to shame and turned backward,

All they that hate Zion.

6 Let them be as the grass upon the housetops,

Which withereth before it groweth up;

7 Wherewith the reaper filleth not his hand,

Nor he that bindeth sheaves, his bosom:

8 Neither do they that go by say,

The blessing of Jehovah be upon you;

We bless you in the name of Jehovah.