1 Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.2 På vidjene der hengte vi våre harper;3 for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!4 Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord?5 Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig* min høire hånd! / {* nekte mig sin tjeneste.}6 Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!7 Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!8 Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.9 Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.

1 By the rivers of Babylon,

There we sat down, yea, we wept,

When we remembered Zion.

2 Upon the willows in the midst thereof

We hanged up our harps.

3 For there they that led us captive required of us songs,

And they that wasted us required of us mirth, saying,

Sing us one of the songs of Zion.

4 How shall we sing Jehovah’s song

In a foreign land?

5 If I forget thee, O Jerusalem,

Let my right hand forget her skill.

6 Let my tongue cleave to the roof of my mouth,

If I remember thee not;

If I prefer not Jerusalem

Above my chief joy.

7 Remember, O Jehovah, against the children of Edom

The day of Jerusalem;

Who said, Rase it, rase it,

Even to the foundation thereof.

8 O daughter of Babylon, that art to be destroyed,

Happy shall he be, that rewardeth thee

As thou hast served us.

9 Happy shall he be, that taketh and dasheth thy little ones

Against the rock.