1 Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.

2 Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

3 De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.

4 Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.

5 Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.

6 Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.

7 O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.

1 The fool hath said in his heart, There is no God.

They are corrupt, they have done abominable works;

There is none that doeth good.

2 Jehovah looked down from heaven upon the children of men,

To see if there were any that did understand,

That did seek after God.

3 They are all gone aside; they are together become filthy;

There is none that doeth good, no, not one.

4 Have all the workers of iniquity no knowledge,

Who eat up my people as they eat bread,

And call not upon Jehovah?

5 There were they in great fear;

For God is in the generation of the righteous.

6 Ye put to shame the counsel of the poor,

Because Jehovah is his refuge.

7 Oh that the salvation of Israel were come out of Zion!

When Jehovah bringeth back the captivity of his people,

Then shall Jacob rejoice, and Israel shall be glad.