1 En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!

2 La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!

3 Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!

4 Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!

5 La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.

6 Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.

7 Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port.

8 For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!

9 Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!

10 La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!

1 Jehovah, I have called upon thee; make haste unto me:

Give ear unto my voice, when I call unto thee.

2 Let my prayer be set forth as incense before thee;

The lifting up of my hands as the evening sacrifice.

3 Set a watch, O Jehovah, before my mouth;

Keep the door of my lips.

4 Incline not my heart to any evil thing,

To practise deeds of wickedness

With men that work iniquity:

And let me not eat of their dainties.

5 Let the righteous smite me, it shall be a kindness;

And let him reprove me, it shall be as oil upon the head;

Let not my head refuse it:

For even in their wickedness shall my prayer continue.

6 Their judges are thrown down by the sides of the rock;

And they shall hear my words; for they are sweet.

7 As when one ploweth and cleaveth the earth,

Our bones are scattered at the mouth of Sheol.

8 For mine eyes are unto thee, O Jehovah the Lord:

In thee do I take refuge; leave not my soul destitute.

9 Keep me from the snare which they have laid for me,

And from the gins of the workers of iniquity.

10 Let the wicked fall into their own nets,

Whilst that I withal escape.