1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,
2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.
3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!
4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
6 La lynet lyne og spred dem*, send dine piler og skrem dem! / {* fiendene.}
7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,
8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.
9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,
10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,
12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,
13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,
14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.
15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.
1 Blessed be Jehovah my rock,
Who teacheth my hands to war,
And my fingers to fight:
2 My lovingkindness, and my fortress,
My high tower, and my deliverer;
My shield, and he in whom I take refuge;
Who subdueth my people under me.
3 Jehovah, what is man, that thou takest knowledge of him?
Or the son of man, that thou makest account of him?
4 Man is like to vanity:
His days are as a shadow that passeth away.
5 Bow thy heavens, O Jehovah, and come down:
Touch the mountains, and they shall smoke.
6 Cast forth lightning, and scatter them;
Send out thine arrows, and discomfit them.
7 Stretch forth thy hand from above;
Rescue me, and deliver me out of great waters,
Out of the hand of aliens;
8 Whose mouth speaketh deceit,
And whose right hand is a right hand of falsehood.
9 I will sing a new song unto thee, O God:
Upon a psaltery of ten strings will I sing praises unto thee.
10 Thou art he that giveth salvation unto kings;
Who rescueth David his servant from the hurtful sword.
11 Rescue me, and deliver me out of the hand of aliens,
Whose mouth speaketh deceit,
And whose right hand is a right hand of falsehood.
12 When our sons shall be as plants grown up in their youth,
And our daughters as corner-stones hewn after the fashion of a palace;
13 When our garners are full, affording all manner of store,
And our sheep bring forth thousands and ten thousands in our fields;
14 When our oxen are well laden;
When there is no breaking in, and no going forth,
And no outcry in our streets:
15 Happy is the people that is in such a case;
Yea, happy is the people whose God is Jehovah.