1 En salme av David, da han flydde for Absalom, sin sønn.

2 Herre, hvor mange mine fiender er! Mange reiser sig imot mig.

3 Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud. Sela*. / {* et musikalsk uttrykk.}

4 Men du, Herre, er et skjold omkring mig, min ære og den som opløfter mitt hode!

5 Høit ropte jeg til Herren, og han svarte mig fra sitt hellige berg. Sela.

6 Jeg la mig og sov inn, jeg våknet; for Herren støtter mig.

7 Jeg frykter ikke for titusener av folk, som har lagt sig mot mig rundt omkring.

8 Reis dig, Herre, frels mig, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet, du har sønderbrutt de ugudeliges tenner.

9 Herren hører frelsen til; over ditt folk være din velsignelse! Sela.

A Psalm of David, when he fled from Absalom his son.

1 Jehovah, how are mine adversaries increased!

Many are they that rise up against me.

2 Many there are that say of my soul,

There is no help for him in God. [Selah

3 But thou, O Jehovah, art a shield about me;

My glory, and the lifter up of my head.

4 I cry unto Jehovah with my voice,

And he answereth me out of his holy hill. [Selah

5 I laid me down and slept;

I awaked; for Jehovah sustaineth me.

6 I will not be afraid of ten thousands of the people

That have set themselves against me round about.

7 Arise, O Jehovah; save me, O my God:

For thou hast smitten all mine enemies upon the cheek bone;

Thou hast broken the teeth of the wicked.

8 Salvation belongeth unto Jehovah:

Thy blessing be upon thy people. [Selah