1 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut*; en gyllen sang av David til å læres, / {* sannsynligvis melodien.}

2 da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.

3 Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!

4 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!

5 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.

6 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela.

7 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!

8 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

9 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

10 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!

11 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

12 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

13 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

14 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.

1 O God thou hast cast us off, thou hast broken us down;

Thou hast been angry; oh restore us again.

2 Thou hast made the land to tremble; thou hast rent it:

Heal the breaches thereof; for it shaketh.

3 Thou hast showed thy people hard things:

Thou hast made us to drink the wine of staggering.

4 Thou hast given a banner to them that fear thee,

That it may be displayed because of the truth. [Selah

5 That thy beloved may be delivered,

Save with thy right hand, and answer us.

6 God hath spoken in his holiness: I will exult;

I will divide Shechem, and mete out the valley of Succoth.

7 Gilead is mine, and Manasseh is mine;

Ephraim also is the defence of my head;

Judah is my sceptre.

8 Moab is my washpot;

Upon Edom will I cast my shoe:

Philistia, shout thou because of me.

9 Who will bring me into the strong city?

Who hath led me unto Edom?

10 Hast not thou, O God, cast us off?

And thou goest not forth, O God, with our hosts.

11 Give us help against the adversary;

For vain is the help of man.

12 Through God we shall do valiantly;

For he it is that will tread down our adversaries.