1 Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.

2 Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.

3 Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.

4 Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.

5 Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!

6 Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.

7 Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

8 Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,

9 da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.

10 Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.

11 Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! / {* Kana'an.}

12 Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.

13 Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.

14 Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*. / {* d.e. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig.}

15 Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**. / {* i Kana'an.} / {** d.e. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, d.s.s. da omskapes ulykke til lykke.}

16 Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**. / {* d.e. et stort, mektig, høit fjell.} / {** d.e. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige.}

17 Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.

18 Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*. / {* likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, d.e. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer.}

19 Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!

20 Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.

21 Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.

22 Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

23 Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,

24 forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.

25 De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.

26 Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.

27 Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!

28 Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem*, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. / {* fiendene.}

29 Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!

30 For ditt tempel i Jerusalems skyld* skal konger komme til dig med gaver. / {* d.e. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.}

31 Skjell på dyret i sivet*, på stuteflokken med folke-kalvene**, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. / {* d.e. Egypten.} / {** d.e. de hedenske konger med sine folk.}

32 Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

33 I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

34 ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.

35 Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.

36 Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!

1 Let God arise, let his enemies be scattered;

Let them also that hate him flee before him.

2 As smoke is driven away, so drive them away:

As wax melteth before the fire,

So let the wicked perish at the presence of God.

3 But let the righteous be glad; let them exult before God:

Yea, let them rejoice with gladness.

4 Sing unto God, sing praises to his name:

Cast up a highway for him that rideth through the deserts;

His name is Jehovah; and exult ye before him.

5 A father of the fatherless, and a judge of the widows,

Is God in his holy habitation.

6 God setteth the solitary in families:

He bringeth out the prisoners into prosperity;

But the rebellious dwell in a parched land.

7 O God, when thou wentest forth before thy people,

When thou didst march through the wilderness; [Selah

8 The earth trembled,

The heavens also dropped rain at the presence of God:

Yon Sinai trembled at the presence of God, the God of Israel.

9 Thou, O God, didst send a plentiful rain,

Thou didst confirm thine inheritance, when it was weary.

10 Thy congregation dwelt therein:

Thou, O God, didst prepare of thy goodness for the poor.

11 The Lord giveth the word:

The women that publish the tidings are a great host.

12 Kings of armies flee, they flee;

And she that tarrieth at home divideth the spoil.

13 When ye lie among the sheepfolds,

It is as the wings of a dove covered with silver,

And her pinions with yellow gold.

14 When the Almighty scattered kings therein,

It was as when it snoweth in Zalmon.

15 A mountain of God is the mountain of Bashan;

A high mountain is the mountain of Bashan.

16 Why look ye askance, ye high mountains,

At the mountain which God hath desired for his abode?

Yea, Jehovah will dwell in it for ever.

17 The chariots of God are twenty thousand, even thousands upon thousands:

The Lord is among them, as in Sinai, in the sanctuary.

18 Thou hast ascended on high, thou hast led away captives;

Thou hast received gifts among men,

Yea, among the rebellious also, that Jehovah God might dwell with them.

19 Blessed be the Lord, who daily beareth our burden,

Even the God who is our salvation. [Selah

20 God is unto us a God of deliverances;

And unto Jehovah the Lord belongeth escape from death.

21 But God will smite through the head of his enemies,

The hairy scalp of such a one as goeth on still in his guiltiness.

22 The Lord said, I will bring again from Bashan,

I will bring them again from the depths of the sea;

23 That thou mayest crush them, dipping thy foot in blood,

That the tongue of thy dogs may have its portion from thine enemies.

24 They have seen thy goings, O God,

Even the goings of my God, my King, into the sanctuary.

25 The singers went before, the minstrels followed after,

In the midst of the damsels playing with timbrels.

26 Bless ye God in the congregations,

Even the Lord, ye that are of the fountain of Israel.

27 There is little Benjamin their ruler,

The princes of Judah and their council,

The princes of Zebulun, the princes of Naphtali.

28 Thy God hath commanded thy strength:

Strengthen, O God, that which thou hast wrought for us.

29 Because of thy temple at Jerusalem

Kings shall bring presents unto thee.

30 Rebuke the wild beast of the reeds,

The multitude of the bulls, with the calves of the peoples,

Trampling under foot the pieces of silver:

He hath scattered the peoples that delight in war.

31 Princes shall come out of Egypt;

Ethiopia shall haste to stretch out her hands unto God.

32 Sing unto God, ye kingdoms of the earth;

Oh sing praises unto the Lord; [Selah

33 To him that rideth upon the heaven of heavens, which are of old;

Lo, he uttereth his voice, a mighty voice.

34 Ascribe ye strength unto God:

His excellency is over Israel,

And his strength is in the skies.

35 O God, thou art terrible out of thy holy places:

The God of Israel, he giveth strength and power unto his people.

Blessed be God.