1 Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!

2 Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!

3 Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.

4 Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!

5 For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.

6 Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.

7 Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.

8 Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.

9 Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!

10 For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen

11 og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!

12 Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!

13 La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!

14 Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.

15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.

16 Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.

17 Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.

18 Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.

19 Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?

20 Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.

21 Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.

22 Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!

23 Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.

24 Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.

1 In thee, O Jehovah, do I take refuge:

Let me never be put to shame.

2 Deliver me in thy righteousness, and rescue me:

Bow down thine ear unto me, and save me.

3 Be thou to me a rock of habitation, whereunto I may continually resort:

Thou hast given commandment to save me;

For thou art my rock and my fortress.

4 Rescue me, O my God, out of the hand of the wicked,

Out of the hand of the unrighteous and cruel man.

5 For thou art my hope, O Lord Jehovah:

Thou art my trust from my youth.

6 By thee have I been holden up from the womb;

Thou art he that took me out of my mother’s bowels:

My praise shall be continually of thee.

7 I am as a wonder unto many;

But thou art my strong refuge.

8 My mouth shall be filled with thy praise,

And with thy honor all the day.

9 Cast me not off in the time of old age;

Forsake me not when my strength faileth.

10 For mine enemies speak concerning me;

And they that watch for my soul take counsel together,

11 Saying, God hath forsaken him:

Pursue and take him; for there is none to deliver.

12 O God, be not far from me;

O my God, make haste to help me.

13 Let them be put to shame and consumed that are adversaries to my soul;

Let them be covered with reproach and dishonor that seek my hurt.

14 But I will hope continually,

And will praise thee yet more and more.

15 My mouth shall tell of thy righteousness,

And of thy salvation all the day;

For I know not the numbers thereof.

16 I will come with the mighty acts of the Lord Jehovah:

I will make mention of thy righteousness, even of thine only.

17 O God, thou hast taught me from my youth;

And hitherto have I declared thy wondrous works.

18 Yea, even when I am old and grayheaded, O God, forsake me not,

Until I have declared thy strength unto the next generation,

Thy might to every one that is to come.

19 Thy righteousness also, O God, is very high;

Thou who hast done great things, O God, who is like unto thee?

20 Thou, who hast showed us many and sore troubles,

Wilt quicken us again,

And wilt bring us up again from the depths of the earth.

21 Increase thou my greatness,

And turn again and comfort me.

22 I will also praise thee with the psaltery,

Even thy truth, O my God:

Unto thee will I sing praises with the harp,

O thou Holy One of Israel.

23 My lips shall shout for joy when I sing praises unto thee;

And my soul, which thou hast redeemed.

24 My tongue also shall talk of thy righteousness all the day long;

For they are put to shame, for they are confounded, that seek my hurt.