1 Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}
2 Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
3 Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
4 Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
5 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
6 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
7 Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
8 Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
9 Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
10 Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
11 Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
12 Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
13 Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
14 Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
15 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
16 og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
17 Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
18 La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
19 så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
20 Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
1 Give ear, O Shepherd of Israel,
Thou that leadest Joseph like a flock;
Thou that sittest above the cherubim, shine forth.
2 Before Ephraim and Benjamin and Manasseh, stir up thy might,
And come to save us.
3 Turn us again, O God;
And cause thy face to shine, and we shall be saved.
4 O Jehovah God of hosts,
How long wilt thou be angry against the prayer of thy people?
5 Thou hast fed them with the bread of tears,
And given them tears to drink in large measure.
6 Thou makest us a strife unto our neighbors;
And our enemies laugh among themselves.
7 Turn us again, O God of hosts;
And cause thy face to shine, and we shall be saved.
8 Thou broughtest a vine out of Egypt:
Thou didst drive out the nations, and plantedst it.
9 Thou preparedst room before it,
And it took deep root, and filled the land.
10 The mountains were covered with the shadow of it,
And the boughs thereof were like cedars of God.
11 It sent out its branches unto the sea,
And its shoots unto the River.
12 Why hast thou broken down its walls,
So that all they that pass by the way do pluck it?
13 The boar out of the wood doth ravage it,
And the wild beasts of the field feed on it.
14 Turn again, we beseech thee, O God of hosts:
Look down from heaven, and behold, and visit this vine,
15 And the stock which thy right hand planted,
And the branch that thou madest strong for thyself.
16 It is burned with fire, it is cut down:
They perish at the rebuke of thy countenance.
17 Let thy hand be upon the man of thy right hand,
Upon the son of man whom thou madest strong for thyself.
18 So shall we not go back from thee:
Quicken thou us, and we will call upon thy name.
19 Turn us again, O Jehovah God of hosts;
Cause thy face to shine, and we shall be saved.