1 En sang, en salme av Asaf.
2 Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
3 For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
4 Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
5 De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
6 For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
7 Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
8 Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
9 Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela.
10 Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
11 De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
12 La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
13 dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
14 Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
15 Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
16 således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
17 Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
18 La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
19 Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!
1 O God, keep not thou silence:
Hold not thy peace, and be not still, O God.
2 For, lo, thine enemies make a tumult;
And they that hate thee have lifted up the head.
3 They take crafty counsel against thy people,
And consult together against thy hidden ones.
4 They have said, Come, and let us cut them off from being a nation;
That the name of Israel may be no more in remembrance.
5 For they have consulted together with one consent;
Against thee do they make a covenant:
6 The tents of Edom and the Ishmaelites;
Moab, and the Hagarenes;
7 Gebal, and Ammon, and Amalek;
Philistia with the inhabitants of Tyre:
8 Assyria also is joined with them;
They have helped the children of Lot. [Selah
9 Do thou unto them as unto Midian,
As to Sisera, as to Jabin, at the river Kishon;
10 Who perished at Endor,
Who became as dung for the earth.
11 Make their nobles like Oreb and Zeeb;
Yea, all their princes like Zebah and Zalmunna;
12 Who said, Let us take to ourselves in possession
The habitations of God.
13 O my God, make them like the whirling dust;
As stubble before the wind.
14 As the fire that burneth the forest,
And as the flame that setteth the mountains on fire,
15 So pursue them with thy tempest,
And terrify them with thy storm.
16 Fill their faces with confusion,
That they may seek thy name, O Jehovah.
17 Let them be put to shame and dismayed for ever;
Yea, let them be confounded and perish;
18 That they may know that thou alone, whose name is Jehovah,
Art the Most High over all the earth.