1 Minn dem om å underordne sig under myndigheter og øvrigheter, å være lydige, rede til all god gjerning,

2 ikke å spotte nogen, ikke å være stridslystne, men milde, og vise all saktmodighet mot alle mennesker.

3 For også vi var engang uforstandige, ulydige, villfarende, træler av mangehånde begjæringer og lyster, vi levde i ondskap og avind, vi var forhatt og hatet hverandre;

4 men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene blev åpenbaret,

5 frelste han oss, ikke for rettferdige gjerningers skyld som vi hadde gjort, men efter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved den Hellige Ånd,

6 som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser.

7 forat vi, rettferdiggjort ved hans nåde, efter håpet skulde bli arvinger til det evige liv.

8 Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, forat de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene;

9 men dårlige stridsspørsmål og ættetavler og kiv og trette om loven skal du holde dig fra; for de er unyttige og gagnløse.

10 Et menneske som gir sig av med vranglære, skal du vise fra dig, efterat du har formant ham én gang og én gang til,

11 for du vet at han er forvendt og synder, dømt av sig selv.

12 Når jeg sender Artemas eller Tykikus til dig, da gjør dig umak for å komme til mig i Nikopolis; for der har jeg tenkt å bli vinteren over.

13 Zenas, den lovkyndige, og Apollos skal du med omhu hjelpe på vei, forat intet skal fattes dem.

14 Også våre må lære å gjøre gode gjerninger, alt efter som det er trang til, forat de ikke skal være uten frukt.

15 Alle som er hos mig, hilser dig. Hils dem som elsker oss i troen! Nåden være med eder alle!

1 Put them in mind to be in subjection to rulers, to authorities, to be obedient, to be ready unto every good work, 2 to speak evil of no man, not to be contentious, to be gentle, showing all meekness toward all men. 3 For we also once were foolish, disobedient, deceived, serving divers lusts and pleasures, living in malice and envy, hateful, hating one another. 4 But when the kindness of God our Saviour, and his love toward man, appeared, 5 not by works done in righteousness, which we did ourselves, but according to his mercy he saved us, through the washing of regeneration and renewing of the Holy Spirit, 6 which he poured out upon us richly, through Jesus Christ our Saviour; 7 that, being justified by his grace, we might be made heirs according to the hope of eternal life. 8 Faithful is the saying, and concerning these things I desire that thou affirm confidently, to the end that they who have believed God may be careful to maintain good works. These things are good and profitable unto men: 9 but shun foolish questionings, and genealogies, and strifes, and fightings about the law; for they are unprofitable and vain. 10 A factious man after a first and second admonition refuse; 11 knowing that such a one is perverted, and sinneth, being self-condemned.

12 When I shall send Artemas unto thee, or Tychicus, give diligence to come unto me to Nicopolis: for there I have determined to winter. 13 Set forward Zenas the lawyer and Apollos on their journey diligently, that nothing be wanting unto them. 14 And let our people also learn to maintain good works for necessary uses, that they be not unfruitful.

15 All that are with me salute thee. Salute them that love us in faith.

Grace be with you all.