16 Men det skjedde engang vi drog ut til bedestedet, at vi møtte en trælkvinne som hadde en spådomsånd, og som hjalp sine herrer til stor inntekt ved å spå.
17 Hun fulgte efter Paulus og oss og ropte: Disse mennesker er den høieste Guds tjenere, som forkynner eder frelsens vei.
18 Dette gjorde hun i mange dager. Da harmedes Paulus og vendte sig om og sa til ånden: Jeg byder dig i Jesu Kristi navn å fare ut av henne! Og den fór ut i samme stund.
19 Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt var ute, tok de fatt på Paulus og Silas og slepte dem avsted til torvet for å stille dem for retten,
20 og de førte dem frem for styresmennene og sa: Disse mennesker forstyrrer rent vår by; de er jøder,
21 og forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve efter, vi som er romere.
22 Folket reiste sig også imot dem; styresmennene rev da klærne av dem og lot dem hudstryke,
23 og da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og bød fangevokteren å passe godt på dem.
24 Da han hadde fått dette bud, kastet han dem i det innerste fangerum og satte deres føtter fast i stokken.
25 Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
26 Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengslets grunnvoller rystet, og straks sprang alle dører op, og alles lenker løstes.
27 Fangevokteren fór da op av søvne, og da han så fengslets dører åpne, drog han et sverd og vilde drepe sig, fordi han trodde at fangene var rømt.
28 Men Paulus ropte med høi røst: Gjør dig ikke noget ondt! vi er her alle.
29 Han bad da om lys og sprang inn, og han falt skjelvende ned for Paulus og Silas.
30 Og han førte dem utenfor og sa: Herrer! hvad skal jeg gjøre for å bli frelst?
31 De sa da: Tro på den Herre Jesus, sa skal du bli frelst, du og ditt hus!
32 Og de talte Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus
33 Så tok han dem til sig i samme time på natten og vasket dem efter slagene, og straks blev han døpt med alle sine,
34 og han førte dem op i sitt hus og satte et bord for dem, og frydet sig, efterat han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud.
35 Da det nu var blitt dag, sendte styresmennene bud med sine tjenere: Gi disse mennesker fri!
36 Fangevokteren fortalte da disse ord til Paulus: Styresmennene har sendt bud at I skal gis fri; så gå nu ut og dra bort i fred!
37 Men Paulus sa til dem: De har hudstrøket oss for alles øine, uten lov og dom, vi som er romerske borgere; så har de kastet oss i fengsel, og nu jager de oss lønnlig bort? Nei, la dem selv komme og føre oss ut!
38 Tjenerne meldte disse ord til styresmennene; da blev de redde, da de fikk høre at de var romerske borgere,
39 og de kom og gav dem gode ord, og førte dem ut og bad dem fare fra byen.
40 Så gikk de da ut av fengslet og gikk inn til Lydia, og efterat de hadde sett brødrene og formant dem, drog de avsted.
16 And when we were going to the place of prayer, we came across a girl with a spirit which gave knowledge of the future, whose masters made great profit from her power.
17 She came after Paul and us, crying out and saying, These men are the servants of the Most High God, who are giving you news of the way of salvation.
18 And this she did on a number of days. But Paul was greatly troubled and, turning, said to the spirit, I give you orders in the name of Jesus Christ, to come out of her. And it came out that very hour.
19 But when her masters saw that their hope of profit was gone, they took Paul and Silas, pulling them into the market-place before the rulers;
20 And when they had taken them before the authorities, they said, These men, who are Jews, are greatly troubling our town;
21 Teaching rules of living which it is not right for us to have or to keep, being Romans.
22 And the people made an attack on them all together: and the authorities took their clothing off them, and gave orders for them to be whipped.
23 And when they had given them a great number of blows, they put them in prison, giving orders to the keeper of the prison to keep them safely:
24 And he, having such orders, put them into the inner prison with chains on their feet.
25 But about the middle of the night, Paul and Silas were making prayers and songs to God in the hearing of the prisoners;
26 And suddenly there was an earth-shock, so that the base of the prison was moved: and all the doors came open, and everyone's chains came off.
27 And the keeper, coming out of his sleep, and seeing the prison doors open, took his sword and was about to put himself to death, fearing that the prisoners had got away.
28 But Paul said in a loud voice, Do yourself no damage, for we are all here.
29 And he sent for lights and came rushing in and, shaking with fear, went down on his face before Paul and Silas,
30 And took them out and said, Sirs, what have I to do to get salvation?
31 And they said, Have faith in the Lord Jesus, and you and your family will have salvation.
32 And they gave the word of the Lord to him and to all who were in his house.
33 And that same hour of the night, he took them, and when he had given attention to their wounds, he and all his family had baptism straight away.
34 And he took them into his house and gave them food, and he was full of joy, having faith in God with all his family.
35 But when it was day, the authorities sent the police, saying, Let these men go.
36 And the keeper said to Paul, The authorities have given orders to let you go: come out now, and go in peace.
37 But Paul said to them, They have given us who are Romans a public whipping without judging us, and have put us in prison. Will they now send us out secretly? no, truly, let them come themselves and take us out.
38 And the police gave an account of these words to the authorities, and they were full of fear on hearing that they were Romans;
39 Then they came and made prayers to them, requesting them, when they had taken them out, to go away from the town.
40 And they came out of the prison and went to the house of Lydia: and when they had seen the brothers they gave them comfort and went away.