35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!

36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.

37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.

38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?

39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.

40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?

41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?

35 And on that day, when the evening had come, he said to them, Let us go over to the other side.

36 And going away from the people, they took him with them, as he was, in the boat. And other boats were with him.

37 And a great storm of wind came up, and the waves came into the boat, so that the boat was now becoming full.

38 And he himself was in the back of the boat, sleeping on the cushion: and they, awaking him, said, Master, is it nothing to you that we are in danger of destruction?

39 And he came out of his sleep, and gave strong orders to the wind, and said to the sea, Peace, be at rest. And the wind went down, and there was a great calm.

40 And he said to them, Why are you full of fear? have you still no faith?

41 And their fear was great, and they said one to another, Who then is this, that even the wind and the sea do his orders?