9 Jabes var æret fremfor sine brødre; hans mor gav ham navnet Jabes*, idet hun sa: Jeg har født ham med smerte. / {* han volder smerte.}

10 Og Jabes påkalte Israels Gud og sa: Å, om du vilde velsigne mig og utvide mine landemerker og la din hånd være med mig, og om du vilde lage det så at det ingen ulykke kom, og jeg blev fri for smerte! Og Gud lot det komme som han hadde bedt om.

9 Jabez foi mais ilustre do que seus irmãos; e sua mãe chamou-lhe Jabez, dizendo: Porque o dei à luz com tristeza.

10 Jabez invocou ao Deus de Israel, dizendo: Oxalá que me abençoes, e estendas os meus termos, que a tua mão seja comigo e me preserves do mal, de modo que não me sobrevenha tristeza! Deus concedeu-lhe o que lhe tinha pedido.