12 Hvor er du ikke falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor er du ikke felt til jorden, du som slo ned folkeslag!

13 Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige op, høit over Guds stjerner vil jeg reise min trone, og jeg vil ta sete på gudenes tingfjell i det ytterste nord,

14 jeg vil stige op over skyenes topper, jeg vil gjøre mig lik den Høieste.

15 Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn.

12 How hast thou fallen from the heavens, O shining one, son of the dawn! Thou hast been cut down to earth, O weakener of nations.

13 And thou saidst in thy heart: the heavens I go up, Above stars of God I raise my throne, And I sit in the mount of meeting in the sides of the north.

14 I go up above the heights of a thick cloud, I am like to the Most High.

15 Only -- unto Sheol thou art brought down, Unto the sides of the pit.