41 Puis Elie dit à Achab : Monte, mange, et bois; car il y a un son bruyant de pluie.

42 Ainsi Achab monta pour manger et pour boire; et Elie monta au sommet du Carmel, et se penchant contre terre, il mit son visage entre ses genoux;

43 Et il dit à son serviteur : Monte maintenant, [et] regarde vers la mer. Il monta donc, et regarda, et dit : Il n'y a rien. Et [Elie lui] dit : Retournes-y par sept fois.

44 A la septième fois, il dit : Voilà une petite nuée comme la paume de la main d'un homme, laquelle monte de la mer. Alors [Elie lui] dit : Monte, et dis à Achab : Attelle [ton chariot], et descends, de peur que la pluie ne te surprenne.

45 Et il arriva que les cieux s'obscurcirent de tous côtés de nuées, [accompagnées] de vent, et il y eut une grande pluie; et Achab monta sur son chariot, et vint à Jizréhel.

41 Så sa Elias til Akab: Gå nu op og et og drikk! For jeg hører regnet suse.

42 Da gikk Akab op for å ete og drikke. Men Elias gikk op på Karmels topp og bøide sig mot jorden med ansiktet mellem sine knær.

43 Så sa han til sin dreng: Stig op og se ut mot havet! Og han steg op og så ut, men sa: Det er ikke noget å se. Syv ganger sa han: Gå dit igjen!

44 Den syvende gang sa han: Se, en liten sky, så stor som en manns hånd, stiger op fra havet. Da sa han: Gå op og si til Akab: Spenn for og far ned, så ikke regnet skal opholde dig!

45 Og i en håndvending sortnet himmelen til med skyer og storm, og det kom et sterkt regn; og Akab kjørte avsted og for til Jisre'el.