1 Or les fils des Prophètes dirent à Elisée : Voici maintenant, le lieu où nous sommes assis devant toi, est trop étroit pour nous.

2 Allons-nous-en maintenant jusqu'au Jourdain, et nous prendrons de là chacun de nous une pièce de bois, et nous ferons là un lieu pour y demeurer; et il répondit : Allez.

3 Et l'un d'eux dit : Je te prie qu'il te plaise de venir avec tes serviteurs; et il répondit : J'y irai.

4 Il s'en alla donc avec eux; et ils allèrent au Jourdain, et ils coupèrent du bois.

5 Mais il arriva que comme l'un d'eux abattait une pièce de bois, le fer [de sa cognée] tomba dans l'eau; et il s'écria, et dit : Hélas mon Seigneur! encore est-il emprunté.

6 Et l'homme de Dieu dit : Où est-il tombé? et il lui montra l'endroit; alors [Elisée] coupa un morceau de bois, et le jeta là, et il fit nager le fer par dessus.

7 Et il dit : Lève-le; et [cet homme] étendit sa main, et le prit.

1 Profetenes disipler sa til Elisa: Huset som vi sitter i her hos dig, er for trangt for oss.

2 La oss få gå til Jordan og der hente hver sin bjelke og så bygge oss et hus der som vi kan holde til i! Han svarte: Ja, gjør det!

3 Da sa en av dem: Vær så snild og gå med dine tjenere! Han svarte: Ja, jeg skal gå med.

4 Så gikk han med dem, og da de kom til Jordan, tok de til å felle trær.

5 Men da en av dem felte sin bjelke, falt øksen i vannet; da ropte han: Å, min herre, den var enda lånt.

6 Da sa den Guds mann: Hvor falt den? Han viste ham stedet; da hugg han av et stykke tre og kastet det dit ned og fikk øksen til å flyte op.

7 Og han sa: Ta den op! Så rakte mannen ut hånden og tok den.