46 Alors Marie dit : Mon âme magnifie le Seigneur;
47 Et mon esprit s'est égayé en Dieu, qui est mon Sauveur.
48 Car il a regardé la bassesse de sa servante; voici, certes désormais tous les âges me diront bienheureuse.
49 Car le Puissant m'a fait de grandes choses, et son Nom est Saint.
50 Et sa miséricorde est de génération en génération en faveur de ceux qui le craignent.
51 Il a puissamment opéré par son bras; il a dissipé les desseins que les orgueilleux formaient dans leurs cœurs.
52 Il a renversé de dessus leurs trônes les puissants, et il a élevé les petits.
53 Il a rempli de biens ceux qui avaient faim; il a renvoyé les riches vides.
54 Il a pris en sa protection Israël, son serviteur, pour se souvenir de sa miséricorde;
55 ( Selon qu'il [en] a parlé à nos pères, [savoir] à Abraham et à sa postérité) à jamais.
46 Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
47 og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
48 han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
49 fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
50 og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
51 Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
52 han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
53 hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
54 Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
55 - således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.