MATTEUS 14

Jesus går på vannet

22 Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og reise i forveien over til andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket kom seg på hjemvei. 23 Da han hadde gjort det, gikk han opp på fjellet for å be. Der var han alene til det ble kveld.

24 I mens hadde disiplene kommet i vanskeligheter langt ute på sjøen. Det blåste opp, og de hadde store problemer med å ta seg over til den andre siden etter som det var motvind. 25 Straks før det begynte å lysne, kom Jesus gående til dem på vannet. 26 Da disiplene fikk se ham gå på sjøen, ble de livredde. De trodde det var et spøkelse, og skrek av redsel.

27 Men Jesus snakket straks til dem og sa: "Ro dere ned, det er jeg. Vær ikke redde."

28 Da ropte Peter: "Herre, om det virkelig er deg, da kan du vel si at jeg får komme til deg på vannet."

29 "Javisst", sa Jesus. "Kom!"

Peter klatret over båtripen og begynte gå på vannet mot Jesus. 30 Da han stirret mot de høye bølgene, ble han lammet av redsel og begynte å synke. "Redd meg, Herre!" skrek han. 31 Og straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham.

"Er troen din så liten?" sa Jesus. "Hvorfor tvilte du?" 32 Etterpå steg de i båten, og i samme øyeblikk la vinden seg. 33 De som var i båten, falt ned for Jesus og sa: "Du må være Guds sønn!"