1 Be imitators of me, even as I also am of Christ.

2 Now I praise you, brothers, that you remember me in all things, and hold firm the traditions, even as I delivered them to you. 3 But I would have you know that the head*11:3 or, origin of every man is Christ, and the head*11:3 or, origin of the woman is man, and the head*11:3 or, origin of Christ is God. 4 Every man praying or prophesying, having his head covered, dishonors his head. 5 But every woman praying or prophesying with her head uncovered dishonors her head. For it is one and the same thing as if she were shaved. 6 For if a woman is not covered, let her hair also be cut off. But if it is shameful for a woman to have her hair cut off or be shaved, let her be covered. 7 For a man indeed ought not to have his head covered, because he is the image and glory of God, but the woman is the glory of the man. 8 For man is not from woman, but woman from man; 9 for man wasn’t created for the woman, but woman for the man. 10 For this cause the woman ought to have authority over her own head, because of the angels.

11 Nevertheless, neither is the woman independent of the man, nor the man independent of the woman, in the Lord. 12 For as woman came from man, so a man also comes through a woman; but all things are from God. 13 Judge for yourselves. Is it appropriate that a woman pray to God unveiled? 14 Doesn’t even nature itself teach you that if a man has long hair, it is a dishonor to him? 15 But if a woman has long hair, it is a glory to her, for her hair is given to her for a covering. 16 But if any man seems to be contentious, we have no such custom, neither do God’s assemblies.

17 But in giving you this command I don’t praise you, because you come together not for the better but for the worse. 18 For first of all, when you come together in the assembly, I hear that divisions exist among you, and I partly believe it. 19 For there also must be factions among you, that those who are approved may be revealed among you. 20 When therefore you assemble yourselves together, it is not the Lord’s supper that you eat. 21 For in your eating each one takes his own supper first. One is hungry, and another is drunken. 22 What, don’t you have houses to eat and to drink in? Or do you despise God’s assembly and put them to shame who don’t have enough? What shall I tell you? Shall I praise you? In this I don’t praise you.

23 For I received from the Lord that which also I delivered to you, that the Lord Jesus on the night in which he was betrayed took bread. 24 When he had given thanks, he broke it and said, "Take, eat. This is my body, which is broken for you. Do this in memory of me." 25 In the same way he also took the cup after supper, saying, "This cup is the new covenant in my blood. Do this, as often as you drink, in memory of me." 26 For as often as you eat this bread and drink this cup, you proclaim the Lord’s death until he comes.

27 Therefore whoever eats this bread or drinks the Lord’s cup in a way unworthy of the Lord will be guilty of the body and the blood of the Lord. 28 But let a man examine himself, and so let him eat of the bread and drink of the cup. 29 For he who eats and drinks in an unworthy way eats and drinks judgment to himself if he doesn’t discern the Lord’s body. 30 For this cause many among you are weak and sickly, and not a few sleep. 31 For if we discerned ourselves, we wouldn’t be judged. 32 But when we are judged, we are disciplined by the Lord, that we may not be condemned with the world. 33 Therefore, my brothers, when you come together to eat, wait for one another. 34 But if anyone is hungry, let him eat at home, lest your coming together be for judgment. The rest I will set in order whenever I come.

1 Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus! 2 Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.

3 Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved. 4 Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode; 5 men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket. 6 For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig. 7 For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære. 8 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen; 9 mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld. 10 Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld. 11 Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen; 12 for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud. 13 Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode? 14 Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære, 15 men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør. 16 Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter.

17 Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre.

18 For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det; 19 for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder. 20 Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter; 21 for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken. 22 Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke.

23 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød, 24 takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig! 25 Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig! 26 For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer. 27 Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod. 28 Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken! 29 for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme. 30 Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn. 31 Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt; 32 men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden. 33 Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre; 34 og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer.