1 The Song of songs, which is Solomon’s.

Beloved

2 Let him kiss me with the kisses of his mouth;

for your love is better than wine.

3 Your oils have a pleasing fragrance.

Your name is oil poured out,

therefore the virgins love you.

4 Take me away with you.

Let’s hurry.

The king has brought me into his rooms.

Friends

We will be glad and rejoice in you.

We will praise your love more than wine!

Beloved

They are right to love you.

5 I am dark, but lovely,

you daughters of Jerusalem,

like Kedar’s tents,

like Solomon’s curtains.

6 Don’t stare at me because I am dark,

because the sun has scorched me.

My mother’s sons were angry with me.

They made me keeper of the vineyards.

I haven’t kept my own vineyard.

7 Tell me, you whom my soul loves,

where you graze your flock,

where you rest them at noon;

for why should I be as one who is veiled

beside the flocks of your companions?

Lover

8 If you don’t know, most beautiful among women,

follow the tracks of the sheep.

Graze your young goats beside the shepherds’ tents.

9 I have compared you, my love,

to a steed in Pharaoh’s chariots.

10 Your cheeks are beautiful with earrings,

your neck with strings of jewels.

Friends

11 We will make you earrings of gold,

with studs of silver.

Beloved

12 While the king sat at his table,

my perfume spread its fragrance.

13 My beloved is to me a sachet of myrrh,

that lies between my breasts.

14 My beloved is to me a cluster of henna blossoms

from the vineyards of En Gedi.

Lover

15 Behold,*1:15 "Behold", from "הִנֵּה", means look at, take notice, observe, see, or gaze at. It is often used as an interjection. you are beautiful, my love.

Behold, you are beautiful.

Your eyes are like doves.

Beloved

16 Behold, you are beautiful, my beloved, yes, pleasant;

and our couch is verdant.

Lover

17 The beams of our house are cedars.

Our rafters are firs.

1 Høisangen av Salomo.

2 Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.

3 Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig. 4 Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig. 5 Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper. 6 Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.

7 Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?

8 Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!

9 Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne! 10 Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene. 11 Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.

12 Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.

13 Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster. 14 Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder. 15 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer. 16 Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt. 17 Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.