1 Yahweh’s*1:1 "Yahweh" is God’s proper Name, sometimes rendered "LORD" (all caps) in other translations. word that came to Hosea the son of Beeri, in the days of Uzziah, Jotham, Ahaz, and Hezekiah, kings of Judah, and in the days of Jeroboam the son of Joash, king of Israel.

2 When Yahweh spoke at first by Hosea, Yahweh said to Hosea, "Go, take for yourself a wife of prostitution and children of unfaithfulness; for the land commits great adultery, forsaking Yahweh."

3 So he went and took Gomer the daughter of Diblaim; and she conceived, and bore him a son.

4 Yahweh said to him, "Call his name Jezreel, for yet a little while, and I will avenge the blood of Jezreel on the house of Jehu, and will cause the kingdom of the house of Israel to cease. 5 It will happen in that day that I will break the bow of Israel in the valley of Jezreel."

6 She conceived again, and bore a daughter.

Then he said to him, "Call her name Lo-Ruhamah,*1:6 Lo-Ruhamah means "not loved". for I will no longer have mercy on the house of Israel, that I should in any way pardon them. 7 But I will have mercy on the house of Judah, and will save them by Yahweh their God,*1:7 The Hebrew word rendered "God" is "אֱלֹהִ֑ים" (Elohim). and will not save them by bow, sword, battle, horses, or horsemen."

8 Now when she had weaned Lo-Ruhamah, she conceived, and bore a son.

9 He said, "Call his name Lo-Ammi,*1:9 Lo-Ammi means "not my people". for you are not my people, and I will not be yours. 10 Yet the number of the children of Israel will be as the sand of the sea, which can’t be measured or counted; and it will come to pass that, in the place where it was said to them, ‘You are not my people,’ they will be called ‘sons of the living God.’ 11 The children of Judah and the children of Israel will be gathered together, and they will appoint themselves one head, and will go up from the land; for great will be the day of Jezreel.

1 Herrens ord som kom til Hoseas, Be’ris sønn, i de dager da Ussias, Jotam, Akas, Esekias var konger i Juda, og da Jeroboam, Joas’sønn, var konge i Israel.

2 Da Herren begynte å tale til Hoseas, sa Herren til ham: Gå og få dig en horkvinne og horebarn! For landet driver hor og følger ikke mere Herren.

3 Da gikk han og ektet Gomer, Dibla’ms datter, og hun blev fruktsommelig og fødte ham en sønn. 4 Og Herren sa til ham: Kall ham Jisre’l! For om en liten stund vil jeg hjemsøke Jisre’ls blodskyld på Jehus hus og gjøre ende på kongedømmet i Israels hus; 5 og det skal skje på den dag at jeg sønderbryter Israels bue i Jisre’ls dal. 6 Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en datter, og han sa til ham: Kall henne Lo-Ruhama! {den som ikke får miskunn} For jeg vil ikke mere miskunne mig over Israels hus, så jeg skulde tilgi dem;

7 men over Judas hus vil jeg miskunne mig, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud; jeg vil ikke frelse dem ved bue eller sverd eller krig, ved hester eller ryttere.

8 Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, blev hun atter fruktsommelig og fødte en sønn.

9 Og han sa: Kall ham Lo-Ammi! {ikke mitt folk} For I er ikke mitt folk, og jeg vil ikke tilhøre eder. 10 Men allikevel skal tallet på Israels barn bli som havets sand, som ikke lar sig måle eller telle, og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Den levende Guds barn!

11 Og Judas barn og Israels barn skal fylke sig sammen og ta sig en høvding og dra op av landet; for stor er Jisre’ls dag.