1 Don’t boast about tomorrow;

for you don’t know what a day may bring.

2 Let another man praise you,

and not your own mouth;

a stranger, and not your own lips.

3 A stone is heavy,

and sand is a burden;

but a fool’s provocation is heavier than both.

4 Wrath is cruel,

and anger is overwhelming;

but who is able to stand before jealousy?

5 Better is open rebuke

than hidden love.

6 The wounds of a friend are faithful,

although the kisses of an enemy are profuse.

7 A full soul loathes a honeycomb;

but to a hungry soul, every bitter thing is sweet.

8 As a bird that wanders from her nest,

so is a man who wanders from his home.

9 Perfume and incense bring joy to the heart;

so does earnest counsel from a man’s friend.

10 Don’t forsake your friend and your father’s friend.

Don’t go to your brother’s house in the day of your disaster.

A neighbor who is near is better than a distant brother.

11 Be wise, my son,

and bring joy to my heart,

then I can answer my tormentor.

12 A prudent man sees danger and takes refuge;

but the simple pass on, and suffer for it.

13 Take his garment when he puts up collateral for a stranger.

Hold it for a wayward woman!

14 He who blesses his neighbor with a loud voice early in the morning,

it will be taken as a curse by him.

15 A continual dropping on a rainy day

and a contentious wife are alike:

16 restraining her is like restraining the wind,

or like grasping oil in his right hand.

17 Iron sharpens iron;

so a man sharpens his friend’s countenance.

18 Whoever tends the fig tree shall eat its fruit.

He who looks after his master shall be honored.

19 Like water reflects a face,

so a man’s heart reflects the man.

20 Sheol * 27:20 Sheol is the place of the dead. and Abaddon are never satisfied;

and a man’s eyes are never satisfied.

21 The crucible is for silver,

and the furnace for gold;

but man is refined by his praise.

22 Though you grind a fool in a mortar with a pestle along with grain,

yet his foolishness will not be removed from him.

23 Know well the state of your flocks,

and pay attention to your herds,

24 for riches are not forever,

nor does the crown endure to all generations.

25 The hay is removed, and the new growth appears,

the grasses of the hills are gathered in.

26 The lambs are for your clothing,

and the goats are the price of a field.

27 There will be plenty of goats’ milk for your food,

for your family’s food,

and for the nourishment of your servant girls.

1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!

2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!

3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.

4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?

5 penlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.

6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.

7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.

8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.

9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.

10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.

11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!

12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.

13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!

14 Den som velsigner sin venn med høi røst {på en hyklersk måte.} tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.

15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.

16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.

17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.

18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.

19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.

20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette.

21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.

22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.

23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!

24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter. 25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn, 26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for, 27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.