1 The words of King Lemuel—the revelation which his mother taught him:

2 "Oh, my son!

Oh, son of my womb!

Oh, son of my vows!

3 Don’t give your strength to women,

nor your ways to that which destroys kings.

4 It is not for kings, Lemuel,

it is not for kings to drink wine,

nor for princes to say, ‘Where is strong drink?’

5 lest they drink, and forget the law,

and pervert the justice due to anyone who is afflicted.

6 Give strong drink to him who is ready to perish,

and wine to the bitter in soul.

7 Let him drink, and forget his poverty,

and remember his misery no more.

8 Open your mouth for the mute,

in the cause of all who are left desolate.

9 Open your mouth, judge righteously,

and serve justice to the poor and needy."

10 * 31:10 Proverbs 31:10-31 form an acrostic, with each verse starting with each letter of the Hebrew alphabet, in order. Who can find a worthy woman?

For her value is far above rubies.

11 The heart of her husband trusts in her.

He shall have no lack of gain.

12 She does him good, and not harm,

all the days of her life.

13 She seeks wool and flax,

and works eagerly with her hands.

14 She is like the merchant ships.

She brings her bread from afar.

15 She rises also while it is yet night,

gives food to her household,

and portions for her servant girls.

16 She considers a field, and buys it.

With the fruit of her hands, she plants a vineyard.

17 She arms her waist with strength,

and makes her arms strong.

18 She perceives that her merchandise is profitable.

Her lamp doesn’t go out by night.

19 She lays her hands to the distaff,

and her hands hold the spindle.

20 She opens her arms to the poor;

yes, she extends her hands to the needy.

21 She is not afraid of the snow for her household,

for all her household are clothed with scarlet.

22 She makes for herself carpets of tapestry.

Her clothing is fine linen and purple.

23 Her husband is respected in the gates,

when he sits among the elders of the land.

24 She makes linen garments and sells them,

and delivers sashes to the merchant.

25 Strength and dignity are her clothing.

She laughs at the time to come.

26 She opens her mouth with wisdom.

Kind instruction is on her tongue.

27 She looks well to the ways of her household,

and doesn’t eat the bread of idleness.

28 Her children rise up and call her blessed.

Her husband also praises her:

29 "Many women do noble things,

but you excel them all."

30 Charm is deceitful, and beauty is vain;

but a woman who fears Yahweh, she shall be praised.

31 Give her of the fruit of her hands!

Let her works praise her in the gates!

1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham: 2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn? 3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger! 4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk, 5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger. 6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen! 7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu! 8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå! 9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!

10 En god hustru(-)hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.

11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke. 12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager. 13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst. 14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra. 15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen. 16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård. 17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke. 18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten. 19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen. 20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige. 21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull. 22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning. 23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste. 24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen. 25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid. 26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge. 27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke. 28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne: 29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle. 30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises. 31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.