1 Og på den tredje dag var det et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der;2 men også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet.3 Og da det blev mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin.4 Jesus sa til henne: Hvad har jeg med dig å gjøre, kvinne? Min time er ennu ikke kommet.5 Hans mor sa til tjenerne: Hvad han sier eder, det skal I gjøre.6 Nu stod der, efter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av sten, hvert på to eller tre anker.7 Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen.8 Så sa han til dem: Øs nu op og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham.9 Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor den kom fra - men tjenerne som hadde øst vannet, de visste det - da kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham:10 Hver mann setter først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere; du har gjemt den gode vin til nu.11 Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham.

1 Og da han gikk videre, så han en mann som var født blind.2 Og hans disipler spurte ham: Rabbi! hvem er det som har syndet, han eller hans foreldre, siden han skulde fødes blind?3 Jesus svarte: Hverken han har syndet eller hans foreldre, men det var forat Guds gjerninger skulde åpenbares på ham.4 Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt mig, så lenge det er dag; natten kommer da ingen kan arbeide.5 Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.6 Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og gjorde en deig av spyttet og smurte deigen på hans øine.7 og han sa til ham: Gå og vask dig i dammen Siloa, det er utlagt: utsendt. Han gikk da bort og vasket sig, og kom tilbake seende.8 Grannene og de som før hadde sett ham sitte og tigge, sa da: Er det ikke han som satt og tigget?9 Andre sa: Jo, det er han; andre sa: Nei, men han ligner ham. Han selv sa: Det er mig.10 De sa da til ham: Hvorledes blev dine øine åpnet?11 Han svarte: Den mann som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på mine øine og sa til mig: Gå til Siloa og vask dig! Da jeg så gikk bort og vasket mig, fikk jeg mitt syn.12 De sa til ham: Hvor er han? Han sier: Jeg vet ikke.

13 Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.14 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.15 Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!16 Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!17 De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.18 Men han sa: Hent dem hit til mig!19 Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.20 Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.21 Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.

35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?

25 Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;26 og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;27 da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.28 For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.29 Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.30 Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?31 Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?32 Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.33 Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.34 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!

1 Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.2 Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.3 Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;4 for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,5 og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.6 Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,7 og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!8 For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!9 Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.10 Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.11 Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,12 Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!13 Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.14 Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.15 Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.16 Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.17 Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.18 Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.19 Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!20 Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.

21 Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.22 Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,23 og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!24 Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.25 Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;26 og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;27 da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.28 For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.29 Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.30 Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?31 Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?32 Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.33 Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.34 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!35 Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?36 Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!37 Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.38 Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,39 og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.40 Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.41 Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!42 Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.43 Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.

22 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.23 Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.24 Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.26 Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!28 Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.30 Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!31 Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?32 Og da de steg i båten, la vinden sig.33 Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

1 Og nogen dager derefter gikk han atter inn i Kapernaum, og det spurtes at han var hjemme.2 Og mange samlet sig, så de ikke lenger fikk rum, ikke engang ved døren, og han talte ordet til dem.3 Og de kom til ham med en verkbrudden, som blev båret av fire mann;4 og da de ikke kunde komme frem til ham for folketrengselen, tok de taket av der hvor han var, og brøt hull og firte ned sengen som den verkbrudne lå på.5 Og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Sønn! dine synder er dig forlatt.6 Men nogen skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter:7 Hvorfor taler denne mann så? Han spotter Gud; hvem kan forlate synder uten en, det er Gud?8 Og Jesus kjente straks i sin ånd at de tenkte så ved sig selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker I slikt i eders hjerter?9 Hvad er lettest, enten å si til den verkbrudne: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og ta din seng og gå?10 Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sier han til den verkbrudne:11 Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!12 Og han stod op og tok straks sin seng og gikk ut for alles øine, så alle blev ute av sig selv av forundring og priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.

1 Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.2 Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.3 Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.4 Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.5 Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.6 Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;7 da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!8 Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?9 Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;10 men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.11 Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.12 Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.13 Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.14 Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,15 og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!16 Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!17 Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.18 Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,19 og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.20 Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.21 Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;22 men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.23 Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.24 Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.25 Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,26 og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?27 Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.28 Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.29 Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;30 men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.31 Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.32 Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.33 Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:34 Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!35 Jesus gråt.36 Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!37 Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?38 Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.39 Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.40 Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?41 De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.42 Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!44 Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!