1 *Til korlederen. Av Korah-sangerne. Etter «Alamot». En sang.

2 *Gud er vår tilflukt og vår styrke,

en hjelp i nød og alltid nær.

3 *Derfor frykter vi ikke når jorden skaker,

når fjellene vakler i havets dyp.

2 *han sier til Herren: «Min tilflukt og min borg,

min Gud som jeg setter min lit til!»

8 Hos Gud er min frelse og min ære.

Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud.

9 *Han dømmer verden med rettferd,

feller rettferdig dom over folkene.

10 *Herren er et vern for dem som blir undertrykt,

et vern når de er i nød.

9 Hvem er som du, Gud Herre Sebaot?

Mektig er du, Herre, omgitt av din troskap.

4 Herren er mektig i det høye,

mer mektig enn bruset fra veldige vann,

enn havets mektige brenninger.

29 *Han fikk stormen til å stilne,

og bølgene la seg.

35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 *Som det står skrevet:

For din skyld drepes vi dagen lang,

vi regnes som slaktesauer.

37 *Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 *For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

16 Melkrukken ble ikke tom, og oljen i muggen tok ikke slutt. Det gikk som Herren hadde sagt gjennom Elia.

39 *Han bredte ut en sky til å dekke dem

og en ild til å lyse om natten.

40 *Da de ba, sendte han vaktler

og mettet dem med himmelbrød.

41 *Han åpnet klippen, og vannet strømmet fram,

det rant som en elv i det tørre landet.

25 Ung har jeg vært, nå er jeg gammel,

aldri har jeg sett en rettferdig forlatt

eller hans barn be om brød.

18 Herren kjenner de helhjertedes dager,

deres arv skal vare til evig tid.

19 *De blir ikke til skamme i onde tider,

når det er hungersnød, får de spise seg mette.

Kaf

כ

3 *Jeg øser vann over det tørste

og bekker over det tørre.

Jeg øser min Ånd over din ætt

og min velsignelse over dine etterkommere.

4 *Du ble et vern for de svake,

et vern for de fattige i deres nød,

et ly mot styrtregn, en skygge mot heten.

For voldsmenns pust

er som styrtregn mot muren,

6 *en løvhytte som skygger for heten om dagen

og gir ly og skjul mot uvær og regn.

2 *Går du gjennom vann, er jeg med deg,

gjennom elver, skal de ikke flomme over deg.

Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg,

og flammen skal ikke brenne deg.

8 **Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, 9 forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel.

7 *Herren er god,

et vern på nødens dag.

Han tar seg av dem

som søker tilflukt hos ham.

8 *Han binder vannet i skyene,

men skylaget revner ikke.

9 *Han skjuler sin trone,

brer skyer rundt den.

10 Rundt havet trekker han en grense;

himmelranden skiller lys fra mørke.

21 *Du er trygg for stikkende tunge

og frykter ikke kommende ulykke.

26 *Han svarte: «Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. 27 Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham!»

30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! 31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’

6 *Men kvinnen rømte ut i ødemarken, til et sted som Gud hadde gjort i stand, og der skulle hun i 1260 dager få den maten hun trengte.

19 *Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere.