18 *Hvem er en Gud som du,

en som tar bort skyld og tilgir synd

for den resten han eier?

Han holder ikke evig fast på vreden,

for han vil gjerne vise miskunn.

1 Til korlederen. En salme av David, 2 *da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba.

6 *Herre, tenk på din barmhjertighet og kjærlighet,

som er fra evig tid.

Het

ח

7 *Tenk ikke på min ungdoms feiltrinn og synder!

Tenk på meg i din miskunn, Herre, for du er god.

Tet

ט

1 *En sang ved festreisene.

Fra dypet roper jeg til deg, Herre.

2 Herre, hør min røst!

Vend øret til mitt rop om nåde.

11 Din rettferd holdt jeg ikke skjult i hjertet,

jeg talte om din trofasthet og frelse.

Jeg skjulte ikke din miskunn og sannhet

i den store forsamlingen.

6 *Bare godhet og miskunn

skal følge meg alle mine dager,

og jeg skal bo i Herrens hus

gjennom alle tider.

13 Som en far er barmhjertig mot sine barn,

er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham.

15 *Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus.

15 *Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!

4 *Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, 5 *gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst.

9 *men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.

13 *Den som skjuler syndene sine,

skal ikke lykkes;

den som bekjenner og vender seg fra dem,

finner barmhjertighet.

7 *Den urettferdige skal vende seg bort fra sin vei,

ugjerningsmannen fra sine tanker,

og vende om til Herren, som vil vise barmhjertighet,

til vår Gud, for han er rik på tilgivelse.

18 *Og derfor lengter Herren

etter å vise dere nåde,

derfor reiser han seg

for å vise barmhjertighet.

For Herren er rettens Gud.

Salige er alle som venter på ham!

13 *Gå og lær hva dette betyr:

Det er barmhjertighet jeg vil ha,

ikke offer.

Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

21 *Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» 22 «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!

14 *For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere.

31 *Men i din store barmhjertighet

gjorde du ikke ende på dem,

og du forlot dem ikke.

For du er en nådig og barmhjertig Gud.

5 *Det går godt med den som villig gir lån,

Jod

י

den som skjøtter sine saker rett.

Kaf

כ

17 Måtte Herren vår Gud være vennlig mot oss!

La våre henders verk lykkes for oss,

ja, våre henders verk, la det lykkes!

16 *La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

1 **Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

16 *For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

29 *For Kristi skyld fikk dere den nåde ikke bare å tro på ham, men også å lide for ham.

1 *Hiskia sendte bud omkring i hele Israel og Juda, han skrev også brev til Efraim og Manasse, om at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem og holde påske for Herren, Israels Gud. 2 *Kongen, stormennene og hele forsamlingen i Jerusalem var blitt enige om å holde påske i den andre måneden. 3 De kunne ikke gjøre det til rett tid; for det var ikke mange nok prester som hadde helliget seg, og folket var ennå ikke samlet i Jerusalem. 4 Både kongen og hele forsamlingen syntes det var riktig å gjøre det slik. 5 *Derfor besluttet de å sende ut en kunngjøring i hele Israel, fra Beer-Sjeba til Dan, om at folk skulle komme og holde påske i Jerusalem for Herren, Israels Gud. For det var få som hadde holdt den etter forskriftene.

6 Etter kongens ordre dro ilbud rundt i hele Israel og Juda med brevene fra kongen og stormennene:

«Israelitter, vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så skal han vende seg til den resten av dere som har sluppet unna assyrerkongens hånd. 7 Vær ikke som fedrene og brødrene deres! De var troløse mot Herren, deres fedres Gud. Da overga han dem til ødeleggelse, slik dere selv ser. 8 Vær nå ikke stivnakkede som fedrene deres! Rekk Herren hånden og kom til hans helligdom, som han har helliget for alle tider. Tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra dere. 9 *For hvis dere vender om til Herren, skal brødrene og barna deres møte barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de får komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig. Han vender ikke sitt ansikt bort fra dere om dere vender om til ham.»

10 *Ilbudene dro fra by til by gjennom Efraims og Manasses land og helt til Sebulon. Men folk bare lo av dem og hånte dem. 11 Likevel var det noen fra Asjer, Manasse og Sebulon som ydmyket seg og kom til Jerusalem. 12 Også i Juda var Guds hånd virksom, slik at folket helhjertet gjorde som kongen og stormennene hadde påbudt etter Herrens ord.

13 En stor folkemengde samlet seg i Jerusalem for å feire de usyrede brøds høytid i den andre måneden. Det ble en svært stor forsamling. 14 De gikk i gang med å fjerne de altrene som fantes i Jerusalem. Også alle røkelsesaltrene tok de og kastet i Kedron-dalen. 15 Så slaktet de påskelammet den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene var skamfulle, og de helliget seg og kom med brennoffer til Herrens hus. 16 De sto på plassene sine, slik det var bestemt i loven til gudsmannen Moses. Og prestene stenket blodet som levittene rakte dem.

17 Det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg. Derfor slaktet levittene påskelammene for alle dem som ikke var rene, for å hellige dem til Herren. 18 For en stor del av folket, mange fra Efraim og Manasse, Jissakar og Sebulon, hadde ikke renset seg. Likevel spiste de påskelammet, i strid med forskriftene. Hiskia ba for dem og sa: «Herren er god, han vil bringe forsoning 19 til hver den som av hele sitt hjerte søker Gud Herren, sine fedres Gud, selv om han ikke oppfyller kravene som gjelder for renhet i helligdommen.» 20 Og Herren bønnhørte Hiskia og helbredet folket.

21 Israelittene som var i Jerusalem, feiret de usyrede brøds høytid i sju dager med stor glede. Og levittene og prestene lovpriste Herren av all kraft dag etter dag. 22 Hiskia roste alle de levittene som hadde vist god forstand i Herrens tjeneste. I sju dager feiret de høytiden. De slaktet fredsoffer og takket Herren, sine fedres Gud. 23 Men så ble hele forsamlingen enig om å holde høytid i sju dager til, og de feiret også disse sju dagene med glede.

24 Kong Hiskia av Juda ga forsamlingen tusen okser og sju tusen sauer, og stormennene ga tusen okser og ti tusen sauer. Svært mange prester helliget seg. 25 Hele Judas forsamling gledet seg sammen med prestene og levittene og alle dem som var kommet sammen fra Israel. Det samme gjorde innflytterne, enten de var kommet fra Israel eller bodde i Juda. 26 Gleden var stor i Jerusalem, for noe slikt hadde ikke hendt i Jerusalem siden den tid da Salomo, Davids sønn, var konge i Israel. 27 Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket. Deres stemme ble hørt, og bønnen deres nådde opp til himmelen, til hans hellige bolig.

1 *Om en mann sender bort sin kone

og hun går fra ham og blir en annen manns,

kan han så vende tilbake til henne?

Nei, kvinnen ville bli vanhelliget.

Og så skulle du,

som har drevet hor med mange naboer,

vende tilbake til meg!

sier Herren.

2 Løft blikket mot de snaue høydene og se!

Finnes det et sted hvor du ikke lot deg ta?

Ved veiene satt du og bød deg fram

som en nomade i ørkenen.

Du vanhelliget landet

med hor og ondskap.

3 *Derfor ble regnskurene holdt tilbake,

og vårregnet kom ikke.

Du hadde pannen til en hore,

og du nektet å skamme deg.

4 Sannelig, nå roper du til meg:

«Min far, du er min ungdoms venn.

5 *Vil han være vred til evig tid,

vil han alltid bevare sin harme?»

Det sier du, men du har handlet ondt

og det til gagns.

6 *Herren sa til meg i kong Josjias dager:

Har du sett hva den frafalne Israel har gjort? Hun gikk opp på hver høy haug og inn under hvert frodig tre og drev hor der. 7 Jeg tenkte: «Når hun har drevet på med alt dette en stund, vil hun vende tilbake til meg.» Men hun vendte ikke tilbake.

Dette så hennes troløse søster Juda. 8 *Og hun så at jeg sendte bort den frafalne Israel fordi hun brøt ekteskapet, og at jeg ga henne skilsmissebrev. Den troløse søsteren Juda ble ikke redd. Også hun gikk bort og drev hor. 9 Med sitt lettsindige horeliv vanhelliget hun landet; hun brøt ekteskapet med stein og tre. 10 Og tross alt dette vendte den troløse søsteren Juda ikke tilbake til meg av hele sitt hjerte, hun bare lot som hun gjorde det, sier Herren.

11 *Herren sa til meg: Den frafalne Israel er mer rettferdig enn den troløse Juda. 12 Gå og rop ut disse ordene mot nord:

Vend tilbake, du frafalne Israel!

sier Herren.

Jeg er ikke lenger sint på dere,

for jeg er trofast,

sier Herren.

Jeg er ikke vred til evig tid.

13 *Bare innse din skyld.

For du har gjort opprør mot Herren din Gud.

Du bød deg fram for fremmede

under hvert frodig tre.

Du hørte ikke på min røst,

sier Herren.

14 *Vend tilbake, dere bortkomne sønner! sier Herren. For jeg er herre over dere. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og føre dere til Sion. 15 **Så gir jeg dere gjetere som er etter mitt hjerte, og de skal gjete dere med kunnskap og forstand. 16 *I de dager, sier Herren, når dere blir mange og fruktbare i landet, skal de ikke lenger si «Herrens paktkiste» og ikke tenke på den. De skal ikke minnes den eller lete etter den, og det skal ikke lages noen ny. 17 *På den tiden skal de kalle Jerusalem for Herrens trone. Der skal alle folkeslag samle seg, i Herrens navn, i Jerusalem. De skal ikke lenger følge sitt onde og egenrådige hjerte.

18 I de dager skal Judas hus slutte seg til Israels hus, og sammen skal de komme fra et land i nord til det landet jeg ga fedrene deres til eiendom.

19 Jeg sa:

Jeg vil sette deg blant sønner

og gi deg et herlig land,

den prektigste arv blant folkeslagene.

Jeg tenkte dere ville kalle meg far

og ikke vende dere bort fra meg.

20 Men slik en kvinne er troløs mot sin venn,

slik var dere troløse mot meg, Israels hus,

sier Herren.

21 *Det høres rop på de snaue høydene,

gråt og bønner fra israelittene.

For de har gått krokveier,

de har glemt Herren sin Gud.

22 Vend tilbake, bortkomne sønner,

så skal jeg helbrede deres frafall.

«Se, vi kommer til deg,

for du er Herren vår Gud.

23 **Sannelig, løgn er det som kommer fra haugene,

larmen fra fjellene.

Sannelig, hos Herren vår Gud

er det frelse for Israel.

24 **Skammen har fortært

det fedrene våre strevde for

helt fra vår ungdom,

sauer og okser,

sønner og døtre.

25 *Så la oss ligge i vår skam,

la vanære dekke oss!

For mot Herren vår Gud har vi syndet,

både vi og fedrene våre,

fra vår ungdom og til denne dag.

Vi har vært ulydige mot Herren vår Guds røst.»