Proximidade
Deus é próximo dos que o buscam. Ele não é um Deus distante, mas presente, íntimo e acessível a todo o que o invoca com sinceridade de coração.
Buscar a presença de Deus
A Bíblia nos exorta a buscar a face do Senhor continuamente. Quem se aproxima dele encontra plenitude de alegria e delícias perpétuas.
Spør etter Herren og hans makt,
søk alltid hans ansikt!
Spør etter Herren og hans makt,
søk alltid hans ansikt!
Søk Herren mens han er å finne,
kall på ham når han er nær!
Én ting ber jeg Herren om,
dette ønsker jeg:
å få bo i Herrens hus
alle mine dager,
så jeg kan se Herrens skjønnhet
og være i hans tempel.
Gud, vårt skjold, vend blikket hit,
se på din salvedes ansikt!
Du lærer meg livets vei,
hos deg er glede i overflod,
fryd uten ende ved din høyre hånd.
Deus está perto
O Senhor está perto dos que o invocam, dos quebrantados de coração e dos que clamam por socorro. Sua presença nos sustenta.
Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde,
han skal utrydde minnet om dem fra jorden.
Tsade
צ
De rettferdige roper, og Herren hører,
han berger dem ut av alle trengsler.
Qof
ק
La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær.
Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg skal bo i Herrens hus
gjennom alle tider.
A presença que nunca abandona
Deus promete nunca nos deixar. Ele permanece fiel, está conosco em todo tempo e envia o Espírito para habitar em nossos corações.
Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere.
Måtte Herren vår Gud være med oss slik han var med våre fedre! Måtte han ikke forlate oss og ikke forkaste oss,
Men i din store barmhjertighet
gjorde du ikke ende på dem,
og du forlot dem ikke.
For du er en nådig og barmhjertig Gud.
Må fredens Herre selv gi dere fred, alltid og på alle måter. Herren være med dere alle!
For øvrig, søsken, gled dere! Ta imot både rettledning og oppmuntring! Vis enighet, hold fred, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere.
At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd.
Ingen har noen gang sett Gud,
men den enbårne, som er Gud,
og som er i Fars favn,
han har vist oss hvem han er.
Moses var hos Herren i førti dager og førti netter, og han smakte verken mat eller drikke. Og han skrev paktens ord, de ti bud, på tavlene.
Helbred de syke der og si: ‘Guds rike er kommet nær til dere!’
Guds ånd kom over Asarja, sønn av Oded. Han trådte fram for Asa og sa til ham: «Hør på meg, Asa og hele Juda og Benjamin! Herren er med dere hvis dere er med ham. Søker dere ham, lar han seg finne; men forlater dere ham, vil han forlate dere. I lang tid var Israel uten den sanne Gud, uten prester til å undervise dem og uten lov. Men i sin trengsel vendte de om til Herren, Israels Gud. De søkte ham, og han lot seg finne. På den tiden var det ikke trygt, verken for den som dro ut eller for den som kom hjem. For det rådde stor uro blant folkene i alle land. Folkeslag ble knust mot folkeslag og by mot by; for Gud uroet dem med all slags trengsler. Men vær sterke og la ikke hendene synke! Dere skal få lønn for det dere gjør.»
Da Asa hørte disse ordene, den profetien som Oded-profeten hadde båret fram, gjorde han seg sterk og fikk fjernet alle de motbydelige gudene fra hele Juda og Benjamin og fra de byene han hadde inntatt i Efraims fjelland. Og han innviet på nytt Herrens alter, det som sto foran forhallen i Herrens hus. Så samlet han hele Juda og Benjamin og de innflytterne fra Efraim, Manasse og Simon som bodde blant dem. For det var mange fra Israel som hadde gått over til Asa da de så at Herren hans Gud var med ham.
I Asas femtende regjeringsår, i den tredje måneden, samlet de seg i Jerusalem. Den dagen ofret de til Herren sju hundre okser og sju tusen sauer av det byttet de hadde tatt med seg. De inngikk en pakt om at de skulle søke Herren, sine fedres Gud, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel. Og alle som ikke søkte Herren, Israels Gud, skulle dø, gammel som ung, mann som kvinne. Med høy stemme sverget de til Herren under jubelrop, til lyden av trompeter og bukkehorn. Hele Juda gledet seg over eden, for de hadde sverget den av hele sitt hjerte. De hadde søkt Herren av all god vilje, og han lot seg finne. Herren ga dem fred på alle kanter.
Kong Asa tok til og med verdigheten som kongemor fra sin farmor Maaka fordi hun hadde laget et frastøtende bilde for Asjera. Han hogg det i stykker, knuste det og brente det opp i Kedron-dalen. Men offerhaugene i Israel ble ikke nedlagt. Asa bevarte likevel sitt hjerte helt så lenge han levde. De hellige offergavene som hans far og han selv hadde gitt, førte han til Guds hus. Det var både sølv og gull og annet tempelutstyr. Det var ikke krig før i det trettifemte året av Asas regjeringstid.