1 Aos presbíteros, que estão entre vós, admoesto eu, que sou também presbítero com eles, e testemunha das aflições de Cristo, e participante da glória que se há de revelar:2 Apascentai o rebanho de Deus, que está entre vós, tendo cuidado dele, não por força, mas voluntariamente; nem por torpe ganância, mas de ânimo pronto;3 Nem como tendo domínio sobre a herança de Deus, mas servindo de exemplo ao rebanho.4 E, quando aparecer o Sumo Pastor, alcançareis a incorruptível coroa da glória.5 Semelhantemente vós jovens, sede sujeitos aos anciãos; e sede todos sujeitos uns aos outros, e revesti-vos de humildade, porque Deus resiste aos soberbos, mas dá graça aos humildes.6 Humilhai-vos, pois, debaixo da potente mão de Deus, para que a seu tempo vos exalte;7 Lançando sobre ele toda a vossa ansiedade, porque ele tem cuidado de vós.8 Sede sóbrios; vigiai; porque o diabo, vosso adversário, anda em derredor, como leão bramando, buscando a quem possa tragar;9 Ao qual resisti firmes na fé, sabendo que as mesmas aflições se cumprem entre os vossos irmãos no mundo.10 E o Deus de toda a graça, que em Cristo Jesus nos chamou à sua eterna glória, depois de havermos padecido um pouco, ele mesmo vos aperfeiçoe, confirme, fortifique e estabeleça.11 A ele seja a glória e o poderio para todo o sempre. Amém.12 Por Silvano, vosso fiel irmão, como cuido, escrevi brevemente, exortando e testificando que esta é a verdadeira graça de Deus, na qual estais firmes.13 A vossa coeleita em Babilônia vos saúda, e meu filho Marcos.14 Saudai-vos uns aos outros com ósculo de amor. Paz seja com todos vós que estais em Cristo Jesus. Amém.

1 De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares:2 Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte,3 heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden;4 og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans.5 Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.6 Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid,7 og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.8 Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke;9 stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.10 Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder;11 ham tilhører makten i all evighet. Amen.12 Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kortelig til eder for å formane og vidne at dette er Guds sanne nåde som I står i.13 Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn.14 Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle eder som er i Kristus!