1 Tenho-vos dito estas coisas para que vos não escandalizeis.2 Expulsar-vos-ão das sinagogas; vem mesmo a hora em que qualquer que vos matar cuidará fazer um serviço a Deus.3 E isto vos farão, porque não conheceram ao Pai nem a mim.4 Mas tenho-vos dito isto, a fim de que, quando chegar aquela hora, vos lembreis de que já vo-lo tinha dito. E eu não vos disse isto desde o princípio, porque estava convosco.5 E agora vou para aquele que me enviou; e nenhum de vós me pergunta: Para onde vais?6 Antes, porque isto vos tenho dito, o vosso coração se encheu de tristeza.7 Todavia digo-vos a verdade, que vos convém que eu vá; porque, se eu não for, o Consolador não virá a vós; mas, quando eu for, vo-lo enviarei.8 E, quando ele vier, convencerá o mundo do pecado, e da justiça e do juízo.9 Do pecado, porque não creem em mim;10 Da justiça, porque vou para meu Pai, e não me vereis mais;11 E do juízo, porque já o príncipe deste mundo está julgado.12 Ainda tenho muito que vos dizer, mas vós não o podeis suportar agora.13 Mas, quando vier aquele, o Espírito de verdade, ele vos guiará em toda a verdade; porque não falará de si mesmo, mas dirá tudo o que tiver ouvido, e vos anunciará o que há de vir.14 Ele me glorificará, porque há de receber do que é meu, e vo-lo há de anunciar.15 Tudo quanto o Pai tem é meu; por isso vos disse que há de receber do que é meu e vo-lo há de anunciar.16 Um pouco, e não me vereis; e outra vez um pouco, e ver-me-eis; porquanto vou para o Pai.17 Então alguns dos seus discípulos disseram uns aos outros: Que é isto que nos diz? Um pouco, e não me vereis; e outra vez um pouco, e ver-me-eis; e: Porquanto vou para o Pai?18 Diziam, pois: Que quer dizer isto: Um pouco? Não sabemos o que diz.19 Conheceu, pois, Jesus que o queriam interrogar, e disse-lhes: Indagais entre vós acerca disto que disse: Um pouco, e não me vereis, e outra vez um pouco, e ver-me-eis?20 Na verdade, na verdade vos digo que vós chorareis e vos lamentareis, e o mundo se alegrará, e vós estareis tristes, mas a vossa tristeza se converterá em alegria.21 A mulher, quando está para dar à luz, sente tristeza, porque é chegada a sua hora; mas, depois de ter dado à luz a criança, já não se lembra da aflição, pelo prazer de haver nascido um homem no mundo.22 Assim também vós agora, na verdade, tendes tristeza; mas outra vez vos verei, e o vosso coração se alegrará, e a vossa alegria ninguém vo-la tirará.23 E naquele dia nada me perguntareis. Na verdade, na verdade vos digo que tudo quanto pedirdes a meu Pai, em meu nome, ele vo-lo há de dar.24 Até agora nada pedistes em meu nome; pedi, e recebereis, para que o vosso gozo se cumpra.25 Disse-vos isto por parábolas; chega, porém, a hora em que não vos falarei mais por parábolas, mas abertamente vos falarei acerca do Pai.26 Naquele dia pedireis em meu nome, e não vos digo que eu rogarei por vós ao Pai;27 Pois o mesmo Pai vos ama, visto como vós me amastes, e crestes que saí de Deus.28 Saí do Pai, e vim ao mundo; outra vez deixo o mundo, e vou para o Pai.29 Disseram-lhe os seus discípulos: Eis que agora falas abertamente, e não dizes parábola alguma.30 Agora conhecemos que sabes tudo, e não precisas de que alguém te interrogue. Por isso cremos que saíste de Deus.31 Respondeu-lhes Jesus: Credes agora?32 Eis que chega a hora, e já se aproxima, em que vós sereis dispersos cada um para sua parte, e me deixareis só; mas não estou só, porque o Pai está comigo.33 Tenho-vos dito isto, para que em mim tenhais paz; no mundo tereis aflições, mas tende bom ânimo, eu venci o mundo.

1 Dette har jeg talt til eder forat I ikke skal ta anstøt.2 De skal utstøte eder av synagogene; ja, det kommer en tid da hver den som slår eder ihjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse.3 Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke mig.4 Men dette har jeg talt til eder, forat I, når timen kommer, da skal minnes at jeg sa eder det; men dette sa jeg eder ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos eder.5 Men nu går jeg bort til ham som har sendt mig, og ingen av eder spør mig: Hvor går du hen?6 Men fordi jeg har talt dette til eder, har sorg fylt eders hjerte.7 Men jeg sier eder sannheten: Det er til gagn for eder at jeg går bort; for går jeg ikke bort, da kommer talsmannen ikke til eder; men går jeg bort, da skal jeg sende ham til eder.8 Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom:9 om synd, fordi de ikke tror på mig;10 om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og I ser mig ikke lenger;11 om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.12 Ennu har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nu;13 men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.14 Han skal herliggjøre mig; for han skal ta av mitt og forkynne eder.15 Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner eder.16 Om en liten stund ser I mig ikke lenger, og atter om en liten stund skal I se mig.17 Nogen av hans disipler sa da til hverandre: Hvad er dette han sier til oss: Om en liten stund ser I mig ikke, og atter om en liten stund skal I se mig; og: Jeg går til Faderen?18 De sa da: Hvad er dette han sier: Om en liten stund? Vi forstår ikke hvad han mener.19 Jesus visste at de vilde spørre ham, og han sa til dem: Grunder I på dette med hverandre at jeg sa: Om en liten stund ser I mig ikke, og atter om en liten stund skal I se mig?20 Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal gråte og jamre eder, men verden skal glede sig; I skal ha sorg, men eders sorg skal bli til glede.21 Når kvinnen føder, har hun sorg, fordi hennes tid er kommet; men når hun har født sitt barn, kommer hun ikke lenger sin trengsel i hu, av glede over at et menneske er født til verden.22 Således har også I nu sorg; men jeg skal se eder igjen, og eders hjerte skal glede sig, og ingen tar eders glede fra eder.23 Og på den dag skal I ikke spørre mig om noget. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Alt det I beder Faderen om, skal han gi eder i mitt navn.24 Hitinntil har I ikke bedt om noget i mitt navn; bed, og I skal få, forat eders glede kan bli fullkommen!25 Dette har jeg talt til eder i lignelser; det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til eder i lignelser, men fritt ut forkynne eder om Faderen.26 På den dag skal I bede i mitt navn, og jeg sier eder ikke at jeg skal bede Faderen for eder;27 for Faderen selv elsker eder, fordi I har elsket mig og trodd at jeg er utgått fra Gud.28 Jeg er utgått fra Faderen og kommet til verden; jeg forlater verden igjen og går til Faderen.29 Hans disipler sa: Se, nu taler du fritt ut og sier ingen lignelse;30 nu vet vi at du vet alt og ikke trenger til at nogen spør dig; derfor tror vi at du er utgått fra Gud.31 Jesus svarte dem: Nu tror I;32 se, den stund kommer, og er kommet, da I skal spredes hver til sitt og late mig alene; men jeg er ikke alene, for Faderen er med mig.33 Dette har jeg talt til eder forat I skal ha fred i mig. I verden har I trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.