1 O meu espírito se vai consumindo, os meus dias se vão apagando, e só tenho perante mim a sepultura.2 Deveras estou cercado de zombadores, e os meus olhos contemplam as suas provocações.3 Promete agora, e dá-me um fiador para contigo; quem há que me dê a mão?4 Porque aos seus corações encobriste o entendimento, por isso não os exaltarás.5 O que denuncia os seus amigos, a fim de serem despojados, também os olhos de seus filhos desfalecerão.6 Porém a mim me pôs por um provérbio dos povos, de modo que me tornei uma abominação para eles.7 Pelo que já se escureceram de mágoa os meus olhos, e já todos os meus membros são como a sombra.8 Os retos pasmarão disto, e o inocente se levantará contra o hipócrita.9 E o justo seguirá o seu caminho firmemente, e o puro de mãos irá crescendo em força.10 Mas, na verdade, tornai todos vós e vinde; porque sábio nenhum acharei entre vós.11 Os meus dias passaram, e malograram os meus propósitos, as aspirações do meu coração.12 Trocaram a noite em dia; a luz está perto do fim, por causa das trevas.13 Se eu esperar, a sepultura será a minha casa; nas trevas estenderei a minha cama.14 À corrupção clamo: Tu és meu pai; e aos vermes: Vós sois minha mãe e minha irmã.15 Onde, pois, estaria agora a minha esperança? Sim, a minha esperança, quem a poderá ver?16 As barras da sepultura descerão quando juntamente no pó teremos descanso.

1 Min ånd* er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig. {* livskraft.}2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag*? / {* d.e. gå i borgen for mig, OSP 6, 1; 11, 15.}4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.5 Den som forråder venner, så de blir til bytte*, hans barns øine skal tæres bort. / {* for sine forfølgere.}6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.13 Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?16 Til dødsrikets bommer farer de* ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. / {* mine forhåpninger.}