1 Alef. Ek is die man wat ellende gesien het deur die roede van sy grimmigheid.

2 My het Hy gelei en laat wandel in duisternis sonder lig.

3 Ja, altyd weer draai Hy die hele dag sy hand teen my.

4 Bet. Hy het my vlees en my vel laat wegteer, my gebeente verbreek.

5 Hy het my met 'n bouwerk omsingel van gif en moeite.

6 Hy het my in donker plekke laat sit soos die wat lankal dood is.

7 Gimel. Hy het my toegemuur, sodat ek nie kan uitkom nie, my koperboeie swaar gemaak.

8 Al skreeu ek ook en al roep ek om hulp, Hy laat my gebed onverhoord.

9 Hy het my weë toegemuur met gekapte klip, my paaie onbegaanbaar gemaak.

10 Dalet. Hy is 'n beer wat my voorlê, 'n leeu in skuilplekke.

11 Hy het my weë laat wegdraai en my verskeur, my tot 'n woesteny gemaak.

12 Hy het sy boog gespan en my as 'n teiken vir die pyl opgestel.

13 He. Hy het die pyle uit sy pylkoker in my niere laat ingaan.

14 Ek het 'n belagging geword vir my hele volk, hulle spotlied die hele dag.

15 Hy het my met bitter kruie versadig, my genoeg wilde-als laat drink.

16 Wau. En Hy het my die tande op gruisklippertjies laat stukkend byt, my in die as neergedruk.

17 En U het my siel van die vrede verstoot, ek het die goeie vergeet.

18 Ja, ek het gesê: My roem het vergaan en my hoop op die HERE.

19 Sajin. Dink aan my ellende en my omswerwing, aan die wilde-als en die gif.

20 As my siel terdeë daaraan dink, buig hy hom neer in my.

21 Dit sal ek ter harte neem, daarom sal ek hoop:

22 Get. dit is die goedertierenhede van die HERE dat ons nie omgekom het nie, want sy barmhartighede het geen einde nie;

23 hulle is elke môre nuut; u trou is groot.

24 Die HERE is my deel, sê my siel, daarom sal ek op Hom hoop.

25 Tet. Goed is die HERE vir die wat op Hom hoop, vir die siel wat Hom soek.

26 Dit is goed om in stilheid te hoop op die hulp van die HERE.

27 Dit is goed vir 'n man dat hy die juk in sy jeug dra.

28 Jod. Laat hom eensaam sit en swyg, as Hy hom dit opgelê het.

29 Laat hy sy mond in die stof steek -- miskien is daar hoop!

30 Laat hy die wang gee vir die wat hom slaan, laat hy genoeg kry van smaad.

31 Kaf. Want die Here sal nie vir ewig verstoot nie.

32 Maar as Hy bedroef het, ontferm Hy Hom na die grootheid van sy goedertierenhede;

33 want nie van harte verdruk of bedroef Hy die mensekinders nie.

34 Lamed. Dat hulle al die gevangenes van die aarde onder hul voete vertrap,

35 dat hulle die reg van 'n man verdraai voor die aangesig van die Allerhoogste,

36 dat hulle 'n mens onregverdig behandel in sy regsaak -- het die HERE dit nie gesien nie?

37 Mem. Wie spreek daar, en dit gebeur? Het die Here dit nie beveel nie?

38 Gaan uit die mond van die Allerhoogste nie kwaad sowel as goed nie?

39 Wat klaag 'n mens in sy lewe? Laat elkeen klaag oor sy sondes.

40 Noen. Laat ons ons weë naspeur en deursoek en ons tot die HERE bekeer;

41 laat ons ons hart saam met die hande ophef tot God in die hemel en sê:

42 Ons het oortree en ons was wederstrewig -- U het nie vergewe nie.

43 Samek. U het U in toorn gehul en ons agtervolg, U het gedood sonder verskoning.

44 U het Uself in 'n wolk gehul, sodat daar geen gebed kon deurdring nie;

45 U het ons 'n uitvaagsel en 'n wegwerpsel onder die volke gemaak.

46 Pe. Al ons vyande het hulle mond teen ons oopgerek;

47 skrik en kuil het ons deel geword, ondergang en verbreking.

48 My oog loop af in waterstrome oor die verbreking van die dogter van my volk.

49 Ajin. My oog vloei rusteloos weg sonder ophou,

50 totdat die HERE uit die hemel neersien en aanskou.

51 My oog gee my pyn oor al die dogters van my stad.

52 Sade. Hulle het my soos 'n voël rondgejaag, die wat sonder oorsaak my vyande is;

53 hulle het my lewe in 'n kuil tot niet gemaak en klippe op my gegooi.

54 Water het oor my hoof gestroom, ek het gesê: Dit is klaar met my!

55 Kof. Ek roep u Naam aan, HERE, uit die onderste kuil.

56 U hoor my stem; verberg u oor nie vir my ontboeseming, vir my hulpgeroep nie.

57 U kom nader die dag as ek U aanroep, U sê: Wees nie bevrees nie!

58 Resj. U, Here, verdedig my regsaak, U verlos my lewe.

59 U sien, HERE, my verdrukking; verskaf my tog reg.

60 U sien al hulle wraaksug, al hulle planne teen my.

61 Sjin. U hoor hulle smaadrede, HERE, al hulle planne teen my,

62 die lippe van my teëstanders en hulle bedenksels die hele dag teen my.

63 Aanskou tog hulle sit en hulle opstaan, ek is hulle spotlied.

64 Tau. U sal hulle vergeld vir wat hulle gedoen het, HERE.

65 U sal hulle gee verblinding van hart, u vervloeking oor hulle.

66 U sal hulle in toorn vervolg en hulle verdelg van onder die hemel van die HERE uit.

1 Je suis l'homme qui ai vu l'affliction sous la verge de sa fureur.

2 Il m'a conduit et fait marcher dans les ténèbres, et non dans la lumière.

3 Contre moi seul il tourne et retourne sa main tout le jour.

4 Il a fait vieillir ma chair et ma peau; il a brisé mes os.

5 Il a bâti contre moi, et m'a environné d'amertume et de peine.

6 Il m'a fait habiter dans des lieux ténébreux, comme ceux qui sont morts dès longtemps.

7 Il a élevé autour de moi un mur, afin que je ne sorte point; il a appesanti mes fers.

8 Même quand je crie et que j'appelle du secours, il repousse ma prière.

9 Il a fermé mes chemins avec des pierres de taille; il a ruiné mes sentiers.

10 Il a été pour moi un ours en embuscade, un lion dans les lieux cachés.

11 Il a détourné mes chemins, il m'a déchiré, et il m'a mis dans la désolation.

12 Il a tendu son arc, et m'a placé comme un but pour la flèche.

13 Il a fait entrer dans mes reins les flèches de son carquois.

14 Je suis la risée de tout mon peuple, et leur chanson tout le jour.

15 Il m'a rassasié d'amertume; il m'a enivré d'absinthe.

16 Il m'a brisé les dents avec du gravier; il m'a couvert de cendre.

17 Tu as éloigné la paix de mon âme; j'ai oublié le bonheur.

18 Et j'ai dit: Ma force est perdue, et l'espérance que j'avais en l'Éternel!

19 Souviens-toi de mon affliction et de ma misère; ce n'est qu'absinthe et que poison.

20 Mon âme s'en souvient sans cesse, et elle est abattue au-dedans de moi.

21 Voici ce que je veux rappeler à mon coeur, et c'est pourquoi j'aurai de l'espérance:

22 Ce sont les bontés de l'Éternel, que nous n'ayons pas été consumés; ses compassions n'ont point défailli.

23 Elles se renouvellent chaque matin; ta fidélité est grande!

24 L'Éternel est mon partage, dit mon âme; c'est pourquoi j'espérerai en lui!

25 L'Éternel est bon pour ceux qui s'attendent à lui, pour l'âme qui le recherche.

26 Il est bon d'attendre en repos la délivrance de l'Éternel.

27 Il est bon à l'homme de porter le joug dès sa jeunesse.

28 Il sera assis solitaire et silencieux, parce que Dieu le lui impose.

29 Il mettra sa bouche dans la poussière, en disant: Peut-être y a-t-il quelque espérance!

30 Il tendra la joue à celui qui le frappe, il sera rassasié d'opprobres.

31 Car le Seigneur ne rejette pas à toujours.

32 Mais s'il afflige, il a aussi compassion, selon la grandeur de sa miséricorde.

33 Car ce n'est pas volontiers qu'il afflige et contriste les fils des hommes.

34 Quand on foule sous les pieds tous les prisonniers du pays;

35 Quand on pervertit le droit de quelqu'un en la présence du Très-Haut;

36 Quand on fait tort à quelqu'un dans sa cause, le Seigneur ne le voit-il pas?

37 Qui est-ce qui dit qu'une chose est arrivée, sans que le Seigneur l'ait commandé?

38 Les maux et les biens ne procèdent-ils pas de la volonté du Très-Haut?

39 Pourquoi l'homme vivant se plaindrait-il? -Que chacun se plaigne de ses péchés!

40 Recherchons nos voies, et les sondons, et retournons à l'Éternel.

41 Élevons nos coeurs avec nos mains vers Dieu qui est au ciel:

42 Nous avons péché, nous avons été rebelles, et toi, tu n'as point pardonné.

43 Tu t'es enveloppé dans ta colère, et tu nous as poursuivis; tu as tué, tu n'as point épargné.

44 Tu t'es enveloppé d'un nuage, afin que notre requête ne te parvienne point.

45 Tu as fait de nous, au milieu des peuples, des balayures et un objet de mépris.

46 Tous nos ennemis ouvrent la bouche contre nous.

47 La frayeur et la fosse ont été pour nous, avec la destruction et la ruine!

48 Mon oeil se fond en ruisseaux d'eaux, à cause de la ruine de la fille de mon peuple.

49 Mon oeil pleure et ne cesse point, parce qu'il n'y a point de relâche,

50 Jusqu'à ce que l'Éternel regarde et qu'il voie des cieux!

51 Mon oeil afflige mon âme, à cause de toutes les filles de ma ville.

52 Ceux qui sont mes ennemis sans cause, m'ont donné la chasse comme à un oiseau.

53 Ils ont voulu anéantir ma vie dans une fosse, ils ont jeté des pierres sur moi.

54 Les eaux montèrent par-dessus ma tête; je disais: C'en est fait de moi!

55 J'ai invoqué ton nom, ô Éternel! du fond de la fosse.

56 Tu as entendu ma voix; ne cache point ton oreille à mes soupirs, à mes cris!

57 Au jour où je t'ai invoqué, tu t'es approché, tu as dit: Ne crains rien!

58 Seigneur, tu as plaidé la cause de mon âme, tu as racheté ma vie.

59 Tu as vu, Éternel, le tort qu'on me fait; fais-moi justice!

60 Tu as vu toutes leurs vengeances, tous leurs complots contre moi.

61 Tu as entendu, ô Éternel! leurs outrages et tous leurs complots contre moi;

62 Les discours de ceux qui s'élèvent contre moi, et les desseins qu'ils forment contre moi tout le jour.

63 Regarde: quand ils s'asseyent ou quand ils se lèvent, je suis le sujet de leur chanson.

64 Tu leur rendras leur récompense, ô Éternel! selon l'oeuvre de leurs mains.

65 Tu leur donneras l'aveuglement du coeur; ta malédiction sera pour eux.

66 Tu les poursuivras dans ta colère, tu les extermineras, ô Éternel! de dessous les cieux.