1 Femmes, soyez de même dépendantes de vos maris, afin que s'il y en a qui n'obéissent point à la Parole, ils soient gagnés sans la Parole, par la conduite de leurs femmes;
2 Lorsqu'ils verront votre conduite chaste et respectueuse.
3 Que votre parure ne soit point celle du dehors, l'entrelacement des cheveux, les ornements d'or ou la mode des vêtements,
4 Mais de l'homme caché dans le cœur, de l'incorruptibilité d'un esprit doux et paisible, qui est d'une grande valeur devant Dieu.
5 Car ainsi se paraient autrefois les saintes femmes qui espéraient en Dieu, étant dépendantes de leurs maris;
6 Comme Sara qui obéissait à Abraham, et l'appelait son seigneur. C'est d'elle que vous êtes les filles en faisant le bien, et en ne vous laissant troubler par aucune crainte.
7 Maris, de même, conduisez-vous avec sagesse envers vos femmes, comme envers un être plus faible, en lui rendant honneur, puisqu'elles hériteront avec vous de la grâce de la vie; afin que vos prières ne soient point entravées.
8 Enfin, soyez tous d'un même sentiment, compatissants, fraternels, miséricordieux, bienveillants;
9 Ne rendant point le mal pour le mal, ni l'injure pour l'injure; bénissant, au contraire, sachant que c'est à cela que vous êtes appelés, afin que vous héritiez la bénédiction.
10 En effet, que celui qui veut aimer la vie et voir des jours heureux, garde sa langue du mal, et ses lèvres de paroles trompeuses;
11 Qu'il se détourne du mal, et fasse le bien; qu'il cherche la paix, et la poursuive.
12 Car les yeux du Seigneur sont sur les justes, et ses oreilles sont attentives à leur prière; mais la face du Seigneur est contre ceux qui font le mal.
13 Et qui est-ce qui vous fera du mal, si vous vous conformez au bien?
14 Mais quand même vous souffririez pour la justice, vous seriez heureux. Ne craignez donc point ce qu'ils veulent vous faire craindre, et ne soyez point troublés;
15 Mais sanctifiez dans vos cœurs le Seigneur Dieu. Et soyez toujours prêts à vous défendre, avec douceur et respect auprès de tous ceux qui vous demandent raison de l'espérance qui est en vous;
16 Ayant une bonne conscience, afin que ceux qui blâment votre bonne conduite en Christ, soient confondus dans ce qu'ils disent contre vous, comme si vous étiez des malfaiteurs.
17 Car il vaut mieux souffrir, si telle est la volonté de Dieu, en faisant le bien qu'en faisant le mal.
18 Car Christ aussi a souffert une fois pour les péchés, lui juste pour les injustes, afin de nous amener à Dieu; ayant été mis à mort selon la chair, mais vivifié par l'Esprit;
19 Par lequel aussi il est allé prêcher anciennement aux esprits vigilants;
20 Qui avaient été autrefois incrédules, lorsque, du temps de Noé, la patience de Dieu attendait, pour la dernière fois, pendant que l'arche se construisait, dans laquelle un petit nombre d'âmes, c'est-à-dire huit, furent sauvées à travers l'eau.
21 Ce qui est l'image correspondante de l'engagement en Christ qui maintenant nous sauve, lequel n'est pas la purification des souillures du corps, mais la réponse d'une bonne conscience envers Dieu, par la résurrection de Jésus-Christ;
22 Qui étant allé au ciel, est à la droite de Dieu, et à qui les anges, les principautés et les puissances sont soumis.
1 Likeså I hustruer: Underordne eder under eders egne menn, så endog de som er vantro mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd,
2 når de ser for sine øine eders rene ferd i frykt.
3 Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller klædebon,
4 men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud.
5 For således prydet og fordum de hellige kvinner sig, de som satte sitt håp til Gud, og de underordnet sig under sine egne menn,
6 likesom Sara var Abraham lydig og kalte ham herre; og hennes barn er I blitt når I gjør det gode og ikke lar eder skremme av noget.
7 Likeså I ektemenn: Lev med forstand sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære, da de og er medarvinger til livets nåde, forat eders bønner ikke skal hindres.
8 Og til slutning: Vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke,
9 så I ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men tvert imot velsigner; for dertil blev I kalt, at I skal arve velsignelse.
10 For den som vil elske livet og se gode dager, han holde sin tunge fra ondt og sine leber fra å tale svik;
11 han gå av veien for ondt og gjøre godt, han søke fred og jage efter den!
12 For Herrens øine er over de rettferdige, og hans ører vendt til deres bønn; men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt.
13 Og hvem er det som kan gjøre eder ondt såfremt I legger vinn på det gode?
14 Men om I enn skulde lide for rettferdighets skyld, er I salige. Men frykt ikke for dem og forferdes ikke; men hellige Kristus som Herre i eders hjerter,
15 og vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder, dog med saktmodighet og frykt,
16 idet I har en god samvittighet, forat de som laster eders gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det som de baktaler eder for som ugjerningsmenn.
17 For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt.
18 For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet, men blev levendegjort i ånden,
19 og i denne gikk han og bort og preket for åndene som var i varetekt,
20 de som fordum hadde vært gjenstridige, dengang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken blev bygget, i hvilken nogen få - åtte sjeler - blev frelst ved vann,
21 det som også nu frelser oss i sitt motbillede, dåpen, som ikke er avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu Kristi opstandelse,
22 han som er faret op til himmelen og er ved Guds høire hånd, hvor engler og makter og krefter er ham underlagt.