1 Après cela je regardai, et voici une porte était ouverte dans le ciel; et la première voix que j'avais entendue, comme celle d'une trompette, et qui parlait avec moi, dit: Monte ici, et je te ferai voir les choses qui doivent arriver après celles-ci.

2 Et aussitôt je fus ravi en esprit; et voici, un trône était dressé dans le ciel, et quelqu'un était assis sur ce trône.

3 Et celui qui était assis, paraissait semblable à une pierre de jaspe et de sardoine; et le trône était entouré d'un arc-en-ciel, qui paraissait comme une émeraude.

4 Autour du trône il y avait vingt-quatre autres trônes; et je vis sur ces trônes vingt-quatre Anciens assis, vêtus de vêtements blancs, et ayant sur leurs têtes des couronnes d'or.

5 Et du trône sortaient des éclairs, des tonnerres et des voix; et devant le trône brûlaient sept lampes ardentes, qui sont les sept Esprits de Dieu.

6 Il y avait aussi devant le trône une mer de verre semblable à du cristal, et au milieu du trône et autour du trône, quatre êtres vivants pleins d'yeux devant et derrière.

7 Le premier être vivant ressemblait à un lion; le second être vivant ressemblait à un veau; le troisième être vivant avait le visage comme un homme; et le quatrième être vivant ressemblait à un aigle qui vole.

8 Et les quatre êtres vivants avaient chacun six ailes, et à l'entour et au-dedans ils étaient pleins d'yeux; et ils ne cessaient, jour et nuit, de dire: Saint, saint, saint est le Seigneur Dieu tout-puissant, QUI ÉTAIT, QUI EST, et QUI SERA!

9 Et quand les êtres vivants rendaient gloire et honneur et grâce à celui qui était assis sur le trône, à celui qui vit aux siècles des siècles,

10 Les vingt-quatre Anciens se prosternaient devant celui qui était assis sur le trône, et ils adoraient celui qui vit aux siècles des siècles et jetaient leurs couronnes devant le trône, en disant:

11 Seigneur, tu es digne de recevoir la gloire, l'honneur, et la puissance; car tu as créé toutes choses, et c'est par ta volonté qu'elles existent, et ont été créées.

1 Derefter så jeg, og se, det var en dør åpnet i himmelen, og den første røst, som jeg hadde hørt likesom av en basun, som talte med mig, sa: Stig op her, og jeg vil vise dig det som skal skje herefter.

2 Straks var jeg bortrykket i ånden, og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen.

3 Og han som satt der, var å se til likesom jaspis og sarder-sten, og det var en regnbue rundt omkring tronen, å se til likesom en smaragd.

4 Og rundt omkring tronen var det fire og tyve troner, og på tronene så jeg fire og tyve eldste sitte, klædd i hvite klær, med gullkroner på sine hoder.

5 Og fra tronen går det ut lyn og røster og tordener, og foran tronen brenner syv ildfakler, som er de syv Guds ånder.

6 Og foran tronen er det likesom et glasshav, likt krystall, og midt for tronen og rundt om tronen er det fire livsvesener, fulle av øine for og bak.

7 Og det første livsvesen er likt en løve, og det annet livsvesen er likt en okse, og det tredje livsvesen har et åsyn som et menneske, og det fjerde livsvesen er likt en flyvende ørn.

8 Og de fire livsvesener har, hvert især av dem, seks vinger; rundt omkring og innenfor er de fulle av øine; og de holder ikke op dag eller natt med å si: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer!

9 Og når livsvesenene gir ham som sitter på tronen, ham som lever i all evighet, pris og ære og takk,

10 da faller de fire og tyve eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilbeder ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned for tronen og sier:

11 Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du vilde, var de til og blev de skapt!