1 Then Jonah prayed unto Jehovah his God out of the fish’s belly. 2 And he said,

I called by reason of mine affliction unto Jehovah,

And he answered me;

Out of the belly of Sheol cried I,

And thou heardest my voice.

3 For thou didst cast me into the depth, in the heart of the seas,

And the flood was round about me;

All thy waves and thy billows passed over me.

4 And I said, I am cast out from before thine eyes;

Yet I will look again toward thy holy temple.

5 The waters compassed me about, even to the soul;

The deep was round about me;

The weeds were wrapped about my head.

6 I went down to the bottoms of the mountains;

The earth with its bars closed upon me for ever:

Yet hast thou brought up my life from the pit, O Jehovah my God.

7 When my soul fainted within me, I remembered Jehovah;

And my prayer came in unto thee, into thy holy temple.

8 They that regard lying vanities

Forsake their own mercy.

9 But I will sacrifice unto thee with the voice of thanksgiving;

I will pay that which I have vowed.

Salvation is of Jehovah.

10 And Jehovah spake unto the fish, and it vomited out Jonah upon the dry land.

1 Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas, og Jonas var i fiskens buk tre dager og tre netter.2 Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk3 og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst.4 Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.5 Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.6 Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,7 til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!8 Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.9 De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet*. / {* sin miskunnelige Gud; SLM 144, 2.}10 Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.11 Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.