1 James, a servant of God and of the Lord Jesus Christ, to the twelve tribes which are of the Dispersion, greeting.

2 Count it all joy, my brethren, when ye fall into manifold temptations; 3 knowing that the proving of your faith worketh patience. 4 And let patience have its perfect work, that ye may be perfect and entire, lacking in nothing.

5 But if any of you lacketh wisdom, let him ask of God, who giveth to all liberally and upbraideth not; and it shall be given him. 6 But let him ask in faith, nothing doubting: for he that doubteth is like the surge of the sea driven by the wind and tossed. 7 For let not that man think that he shall receive anything of the Lord; 8 a doubleminded man, unstable in all his ways.

9 But let the brother of low degree glory in his high estate: 10 and the rich, in that he is made low: because as the flower of the grass he shall pass away. 11 For the sun ariseth with the scorching wind, and withereth the grass; and the flower thereof falleth, and the grace of the fashion of it perisheth: so also shall the rich man fade away in his goings.

12 Blessed is the man that endureth temptation; for when he hath been approved, he shall receive the crown of life, which the Lord promised to them that love him. 13 Let no man say when he is tempted, I am tempted of God; for God cannot be tempted with evil, and he himself tempteth no man: 14 but each man is tempted, when he is drawn away by his own lust, and enticed. 15 Then the lust, when it hath conceived, beareth sin: and the sin, when it is fullgrown, bringeth forth death. 16 Be not deceived, my beloved brethren. 17 Every good gift and every perfect gift is from above, coming down from the Father of lights, with whom can be no variation, neither shadow that is cast by turning. 18 Of his own will he brought us forth by the word of truth, that we should be a kind of firstfruits of his creatures.

19 Ye know this, my beloved brethren. But let every man be swift to hear, slow to speak, slow to wrath: 20 for the wrath of man worketh not the righteousness of God. 21 Wherefore putting away all filthiness and overflowing of wickedness, receive with meekness the implanted word, which is able to save your souls. 22 But be ye doers of the word, and not hearers only, deluding your own selves. 23 For if any one is a hearer of the word and not a doer, he is like unto a man beholding his natural face in a mirror: 24 for he beholdeth himself, and goeth away, and straightway forgetteth what manner of man he was. 25 But he that looketh into the perfect law, the law of liberty, and so continueth, being not a hearer that forgetteth but a doer that worketh, this man shall be blessed in his doing. 26 If any man thinketh himself to be religious, while he bridleth not his tongue but deceiveth his heart, this man’s religion is vain. 27 Pure religion and undefiled before our God and Father is this, to visit the fatherless and widows in their affliction, and to keep oneself unspotted from the world.

1 Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.

2 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,

3 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;

4 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.

5 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.

6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.

7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,

8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.

9 Men den ringe bror rose sig av sin høihet,

10 og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;

11 solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.

12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.

13 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.

14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;

15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.

16 Far ikke vill, mine elskede brødre!

17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.

18 Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.

19 I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;

20 for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.

21 Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!

22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.

23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:

24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.

25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.

26 Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.

27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.