1 Yunus balığın karnından Tanrısı RABbe şöyle dua etti:2 ‹‹Ya RAB, sıkıntı içinde sana yakardım, 2 Yanıtladın beni. 2 Yardım istedim ölüler diyarının bağrından, 2 Kulak verdin sesime.3 Beni engine, denizin ta dibine fırlattın. 2 Sular sardı çevremi. 2 Azgın dalgalar geçti üzerimden.4 ‹Huzurundan kovuldum› dedim, 2 ‹Yine de göreceğim kutsal tapınağını.› kutsal tapınağını nasıl göreceğim?››5 Sular boğacak kadar kuşattı beni, 2 Çevremi enginler sardı, 2 Yosunlar dolaştı başıma.6 Dağların köklerine kadar battım, 2 Dünya sonsuza dek sürgülendi arkamdan; 2 Ama, ya RAB, Tanrım, 2 Canımı sen kurtardın çukurdan.7 Soluğum tükenince seni andım, ya RAB, 2 Duam sana, kutsal tapınağına erişti.8 Değersiz putlara tapanlar, 2 Vefasızlık etmiş olurlar.9 Ama şükranla kurban sunacağım sana, 2 Adağımı yerine getireceğim. 2 Kurtuluş senden gelir, ya RAB!››10 RAB balığa buyruk verdi ve balık Yunus'u karaya kustu.

1 Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas, og Jonas var i fiskens buk tre dager og tre netter.2 Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk3 og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst.4 Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.5 Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.6 Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,7 til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!8 Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.9 De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet*. / {* sin miskunnelige Gud; SLM 144, 2.}10 Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.11 Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.