1 \1:17\And the Lord made ready a great fish to take Jonah into its mouth; and Jonah was inside the fish for three days and three nights.

2 \2:1\Then Jonah made prayer to the Lord his God from the inside of the fish, and said,

3 \2:2\In my trouble I was crying to the Lord, and he gave me an answer; out of the deepest underworld I sent up a cry, and you gave ear to my voice.

4 \2:3\For you have put me down into the deep, into the heart of the sea; and the river was round about me; all your waves and your rolling waters went over me.

5 \2:4\And I said, I have been sent away from before your eyes; how may I ever again see your holy Temple?

6 \2:5\The waters were circling round me, even to the neck; the deep was about me; the sea-grass was twisted round my head.

7 \2:6\I went down to the bases of the mountains; as for the earth, her walls were about me for ever: but you have taken up my life from the underworld, O Lord my God.

8 \2:7\When my soul in me was overcome, I kept the memory of the Lord: and my prayer came in to you, into your holy Temple.

9 \2:8\The worshippers of false gods have given up their only hope.

10 \2:9\But I will make an offering to you with the voice of praise; I will give effect to my oaths. Salvation is the Lord's.

11 \2:10\And at the Lord's order, the fish sent Jonah out of its mouth on to the dry land.

1 Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas, og Jonas var i fiskens buk tre dager og tre netter.

2 Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk

3 og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst.

4 Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.

5 Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.

6 Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,

7 til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!

8 Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.

9 De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet*. / {* sin miskunnelige Gud; SLM 144, 2.}

10 Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.

11 Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.