1 \1:17\And the Lord made ready a great fish to take Jonah into its mouth; and Jonah was inside the fish for three days and three nights.2 \2:1\Then Jonah made prayer to the Lord his God from the inside of the fish, and said,3 \2:2\In my trouble I was crying to the Lord, and he gave me an answer; out of the deepest underworld I sent up a cry, and you gave ear to my voice.4 \2:3\For you have put me down into the deep, into the heart of the sea; and the river was round about me; all your waves and your rolling waters went over me.5 \2:4\And I said, I have been sent away from before your eyes; how may I ever again see your holy Temple?6 \2:5\The waters were circling round me, even to the neck; the deep was about me; the sea-grass was twisted round my head.7 \2:6\I went down to the bases of the mountains; as for the earth, her walls were about me for ever: but you have taken up my life from the underworld, O Lord my God.8 \2:7\When my soul in me was overcome, I kept the memory of the Lord: and my prayer came in to you, into your holy Temple.9 \2:8\The worshippers of false gods have given up their only hope.10 \2:9\But I will make an offering to you with the voice of praise; I will give effect to my oaths. Salvation is the Lord's.11 \2:10\And at the Lord's order, the fish sent Jonah out of its mouth on to the dry land.
1 Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas, og Jonas var i fiskens buk tre dager og tre netter.2 Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk3 og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst.4 Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.5 Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.6 Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,7 til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!8 Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.9 De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet*. / {* sin miskunnelige Gud; SLM 144, 2.}10 Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.11 Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.