1 Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære. 2 Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre. {høire og venstre er her å forstå om det rette og det vrange} 3 Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.

4 Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.

5 Der er et onde som jeg har sett under solen(-)et misgrep som utgår fra makthaveren: 6 Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt. 7 Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere. 8 Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm. 9 Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det. 10 Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte. 11 Når ormen biter uten besvergelse, {før besvergelsen har funnet sted} har tungens eier {besvergeren.} ingen nytte av den.

12 Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.

13 De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap. 14 Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid? 15 Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.

16 Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!

17 Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere! 18 Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.

19 For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.

20 Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.

1 Assim como as moscas mortas

fazem exalar mau cheiro

e inutilizar o unguento do perfumador,

assim é, para o famoso

em sabedoria e em honra,

um pouco de estultícia.

2 O coração do sábio

está à sua direita,

mas o coração do tolo

está à sua esquerda.

3 E, até quando o tolo vai pelo caminho,

falta-lhe o seu entendimento

e diz a todos

que é tolo.

4 Levantando-se contra ti

o espírito do governador,

não deixes o teu lugar,

porque a submissão

é um remédio que aplaca grandes ofensas.

5 Ainda há um mal que vi debaixo do sol, como o erro que procede do governador. 6 A estultícia está posta em grandes alturas, mas os ricos estão assentados em lugar baixo. 7 Vi os servos a cavalo, e os príncipes andando sobre a terra como servos.

8 Quem abrir uma cova,

nela cairá,

e quem romper um muro,

uma cobra o morderá.

9 Aquele que transporta pedras,

será maltratado por elas,

e o que racha lenha

expõe-se ao perigo.

10 Se estiver embotado o ferro,

e não se afiar o corte,

então se deve redobrar a força;

mas a sabedoria

é excelente para dirigir.

11 Seguramente a serpente morderá

antes de estar encantada,

e o falador não é melhor.

12 Nas palavras da boca do sábio

há favor,

porém os lábios do tolo

o devoram;

13 O princípio das palavras

da sua boca é a estultícia,

e o fim do seu falar

um desvario péssimo.

14 O tolo multiplica as palavras,

porém, o homem não sabe

o que será;

e quem lhe fará saber

o que será depois dele?

15 O trabalho dos tolos a cada um deles fatiga,

porque não sabem como ir à cidade.

16 Ai de ti, ó terra,

quando teu rei é uma criança,

e cujos príncipes comem

de manhã.

17 Bem-aventurada tu, ó terra,

quando teu rei é filho dos nobres,

e teus príncipes comem a seu tempo,

para se fortalecerem,

e não para bebedice.

18 Por muita preguiça

se enfraquece o teto,

e pela frouxidão das mãos

a casa goteja.

19 Para rir se fazem banquetes,

e o vinho produz alegria,

e por tudo o dinheiro responde.

20 Nem ainda no teu pensamento

amaldiçoes ao rei,

nem tampouco no mais interior

da tua recâmara

amaldiçoes ao rico;

porque as aves dos céus

levariam a voz,

e os que têm asas

dariam notícia do assunto.