1 Ve den gjenstridige og urene, staden som er full av vold! 2 Den hører ikke på nogens røst, tar ikke mot tukt; til Herren setter den ikke sin lit, til sin Gud holder den sig ikke nær. 3 Høvdingene i den er brølende løver, dens dommere er som ulver om aftenen; de gjemmer ikke noget til om morgenen; 4 dens profeter er storskrytere, troløse menn; dens prester vanhelliger det som er hellig, de gjør vold på loven. 5 Herren råder der med rettferd, han gjør ikke urett; hver morgen lar han sin dom komme for lyset, det slår ikke feil. Men den urettferdige kjenner ikke til skam. 6 Jeg har utryddet hedningefolk, deres murtinder er ødelagt; jeg har gjort deres gater øde, så ingen går gjennem dem; deres byer er herjet, så det ikke finnes folk, ikke bor nogen der. 7 Jeg sa: Bare du {Jerusalem} vil frykte mig, ta mot tukt; da skal din bolig ikke bli utryddet, ikke noget skje av det jeg har besluttet mot dig. Men de har tvert imot lagt vinn på å forderve alle sine gjerninger.

8 Derfor, bi på mig, sier Herren, på den dag jeg reiser mig for å ta hærfang! For min dom er at jeg samler hedningefolk, sanker riker sammen, utøser min harme over dem, all min brennende vrede; for ved min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.

9 For da vil jeg gi folkene nye, rene leber, så de alle påkaller Herrens navn og tjener ham med ett sinn. 10 Fra landet bortenfor Etiopias elver skal de føre mine tilbedere, mitt spredte folk, som offergave til mig. 11 På den dag skal du ikke mere skamme dig over alle de gjerninger hvormed du forbrøt dig mot mig; for da vil jeg rydde bort hos dig dem som jubler så stolt i din midte, og du skal ikke mere ophøie dig selv på mitt hellige berg. 12 Men jeg vil levne hos dig et bøiet og ringe folk, og de skal ta sin tilflukt til Herrens navn. 13 Israels rest skal ikke gjøre urett; de skal ikke tale løgn, og det skal ikke finnes en svikefull tunge i deres munn; for de skal finne føde og leve i ro, og ingen skal forferde dem.

14 Fryd dig storlig, Sions datter! Rop høit, Israel! Gled dig og fryd dig av fullt hjerte, Jerusalems datter!

15 Herren har tatt bort dine straffedommer, han har ryddet bort din fiende; Israels konge, Herren, er i din midte, du skal ikke mere se noget ondt. 16 På den dag skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke dine hender synke! 17 Herren din Gud er i din midte, en kjempe som frelser; han fryder sig over dig med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over dig med fryderop. 18 Dem som sørger for høitidens skyld, {fordi de ikke kan holde nogen høitid} samler jeg(-)de er fra dig, vanære tynger på dem. 19 Se, jeg skal på den tid ha med alle dem å gjøre som har plaget dig, og jeg vil frelse det haltende og sanke det bortdrevne, og jeg vil gjøre dem til pris og til ry over hele jorden, hvor de er blitt så vanæret. 20 På den tid vil jeg føre eder hit, på den tid vil jeg sanke eder; for jeg vil gjøre eder til ry og til pris blandt alle jordens folk, når jeg gjør ende på eders fangenskap for eders øine, sier Herren.

1 Ai da rebelde e contaminada,

da cidade opressora!

2 Não obedeceu à sua voz,

não aceitou o castigo;

não confiou no Senhor;

nem se aproximou do seu Deus.

3 Os seus príncipes são

leões rugidores no meio dela;

os seus juízes são lobos da tarde,

que não deixam os ossos

para a manhã.

4 Os seus profetas são levianos,

homens aleivosos;

os seus sacerdotes

profanaram o santuário,

e fizeram violência à lei.

5 O Senhor é justo

no meio dela;

ele não comete iniquidade;

cada manhã traz

o seu juízo à luz;

nunca falta;

mas o perverso não conhece

a vergonha.

6 Exterminei as nações,

as suas torres estão assoladas;

fiz desertas as suas praças,

a ponto de não ficar

quem passe por elas;

as suas cidades foram destruídas,

até não ficar ninguém,

até não haver quem as habite.

7 Eu dizia: Certamente me temerás,

e aceitarás a correção,

e assim a sua morada

não seria destruída,

conforme tudo aquilo

porque a castiguei;

mas eles se levantaram

de madrugada,

corromperam todas as suas obras.

8 Portanto esperai-me,

diz o Senhor,

no dia em que eu me levantar

para o despojo;

porque o meu decreto é

ajuntar as nações

e congregar os reinos,

para sobre eles derramar

a minha indignação,

e todo o ardor da minha ira;

porque toda esta terra

será consumida

pelo fogo do meu zelo.

9 Porque então darei

uma linguagem pura aos povos,

para que todos invoquem

o nome do Senhor,

para que o sirvam

com um mesmo consenso.

10 Dalém dos rios da Etiópia,

meus zelosos adoradores,

que constituem a filha

dos meus dispersos,

me trarão sacrifício.

11 Naquele dia não te envergonharás

de nenhuma das tuas obras,

com as quais te rebelaste

contra mim;

porque então tirarei do meio de ti

os que exultam na tua soberba,

e tu nunca mais te ensoberbecerás

no meu monte santo.

12 Mas deixarei no meio de ti

um povo humilde e pobre;

e eles confiarão

no nome do Senhor.

13 O remanescente de Israel

não cometerá iniquidade,

nem proferirá mentira,

e na sua boca não se achará

língua enganosa;

mas serão apascentados,

e deitar-se-ão,

e não haverá quem

os espante.

14 Canta alegremente,

ó filha de Sião;

rejubila, ó Israel;

regozija-te, e exulta

de todo o coração,

ó filha de Jerusalém.

15 O Senhor afastou os teus juízos,

exterminou o teu inimigo;

o Senhor, o rei de Israel,

está no meio de ti;

tu não verás mais mal algum.

16 Naquele dia se dirá a Jerusalém:

Não temas, ó Sião,

não se enfraqueçam

as tuas mãos.

17 O Senhor teu Deus, o poderoso,

está no meio de ti,

ele salvará;

ele se deleitará em ti

com alegria;

calar-se-á por seu amor,

regozijar-se-á em ti

com júbilo.

18 Os entristecidos por causa

da reunião solene,

congregarei;

esses que são de ti

e para os quais o opróbrio dela

era um peso.

19 Eis que naquele tempo procederei

contra todos os que te afligem,

e salvarei a que coxeia,

e recolherei a que foi expulsa;

e deles farei um louvor e um nome

em toda a terra

em que foram envergonhados.

20 Naquele tempo vos farei voltar,

naquele tempo vos recolherei;

certamente farei de vós

um nome e um louvor

entre todos os povos da terra,

quando fizer voltar

os vossos cativos

diante dos vossos olhos,

diz o Senhor.