1 Jeg vidner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans åpenbarelse og hans rike; 2 Forkynn ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære! 3 For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, 4 og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr. 5 Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste! 6 For jeg ofres allerede, og tiden for min bortgang er forhånden. 7 Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. 8 Så ligger da rettferdighetens krans rede for mig, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi mig på hin dag, dog ikke mig alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse.

9 Gjør dig umak for å komme snart til mig!

10 For Demas forlot mig, fordi han fikk kjærlighet til den nuværende verden, og drog til Tessalonika, Kreskens til Galatia, Titus til Dalmatia; 11 Lukas er alene hos mig. Ta Markus og ha ham med dig! for han er mig nyttig til tjeneste. 12 Tykikus har jeg sendt til Efesus. 13 Når du kommer, da ha med dig den kappe som jeg lot bli i Troas hos Karpus, og bøkene, især skinnbøkene! 14 Kobbersmeden Aleksander gjorde mig meget ondt; Herren vil lønne ham efter hans gjerninger. 15 Vokt dig for ham du også! for han stod hårdt imot våre ord.

16 Ved mitt første forsvar møtte ingen med mig, men alle forlot mig; gid det ikke må bli dem tilregnet! 17 Men Herren stod hos mig og styrket mig, forat forkynnelsen skulde fullbyrdes ved mig og alle folk få høre den, og jeg blev fridd ut av løvens gap. 18 Herren skal fri mig fra all ond gjerning og frelse mig inn i sitt himmelske rike; ham være æren i all evighet! Amen. 19 Hils Priska og Akvilas og Onesiforus’hus!

20 Erastus blev i Korint; Trofimus lot jeg syk efter mig i Milet. 21 Gjør dig umak for å komme før vinteren! Eubulus og Pudens og Linus og Klaudia og alle brødrene hilser dig. 22 Den Herre Jesus være med din ånd! Nåden være med eder!

1 Ti scongiuro, davanti a Dio e a Cristo Gesù che deve giudicare i vivi e i morti, per la sua apparizione e per il suo regno: 2 predica la Parola, insisti al momento opportuno e in quello sfavorevole, riprendi, sgrida, esorta con grande pazienza e sempre istruendo. 3 Perché verrà il tempo che non sopporteranno la sana dottrina, ma per prurito di udire si accumuleranno dottori secondo le proprie voglie, 4 distoglieranno le orecchie dalla verità e si volgeranno alle favole. 5 Ma tu sii vigilante in ogni cosa, soffri afflizioni, compi l’opera di evangelista e adempi tutti i doveri del tuo ministerio.

6 Quanto a me io sto per essere offerto in libazione e il tempo della mia partenza è giunto. 7 Ho combattuto il buon combattimento, ho finito la corsa, ho conservato la fede; 8 ormai mi è riservata la corona di giustizia che il Signore, il giusto giudice, mi assegnerà in quel giorno e non solo a me, ma anche a tutti quelli che avranno amato la sua apparizione.

9 Fa’ il possibile per venire presto da me, 10 poiché Dema, avendo amato il presente secolo, mi ha lasciato e se n’è andato a Tessalonica. Crescente è andato in Galazia, Tito in Dalmazia. Solo Luca è con me. 11 Prendi Marco e conducilo con te, poiché egli mi è molto utile per il ministerio. 12 Quanto a Tichico, l’ho mandato a Efeso. 13 Quando verrai porta il mantello che ho lasciato a Troas da Carpo e i libri, specialmente le pergamene.

14 Alessandro, il ramaio, mi ha procurato molti mali. Il Signore gli renderà secondo le sue opere. 15 Da lui guardati anche tu, poiché egli ha fortemente contrastato le nostre parole.

16 Nella mia prima difesa nessuno si è trovato al mio fianco, ma tutti mi hanno abbandonato; non sia loro imputato! 17 Ma il Signore è stato con me e mi ha fortificato, affinché l’evangelo fosse per mezzo mio pienamente proclamato e tutti i Gentili l’udissero, e sono stato liberato dalla gola del leone. 18 Il Signore mi libererà da ogni azione malvagia e mi salverà nel suo regno celeste. A lui sia la gloria nei secoli dei secoli. Amen.

19 Saluta Prisca, Aquila e la famiglia di Onesiforo.

20 Erasto è rimasto a Corinto; Trofimo l’ho lasciato infermo a Mileto.

21 Affrettati a venire prima dell’inverno. Ti salutano Eubulo, Pudente, Lino, Claudia e i fratelli tutti.

22 Il Signore sia con il tuo spirito. La grazia sia con voi.