1 Hvad fortrin har da jøden? eller hvad gagn er det i omskjærelsen? 2 Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd. 3 For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet? 4 Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak. 5 Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hvad skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis. 6 Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden? 7 Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder? 8 Og skal vi da ikke(-)som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer(-)gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike. 9 Hvad da? har vi nogen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd,
10 som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en; 11 det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud; 12 alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste. 13 Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber. 14 Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. 15 Deres føtter er snare til å utøse blod; 16 deleggelse og usælhet er det på deres veier, 17 og freds vei kjenner de ikke. 18 Det er ikke gudsfrykt for deres øine.
19 Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud,
20 siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse. 21 Men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbaret uten loven,
22 det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell; 23 alle har syndet og fattes Guds ære, 24 og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus, 25 som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort(-) 26 for å vise sin rettferdighet i den tid som nu er, så han kunde være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus. 27 Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov. 28 For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger. 29 Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers, 30 så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen. 31 Ophever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.
1 Qual è dunque il vantaggio del Giudeo? O qual è l’utilità della circoncisione? 2 Grande sotto ogni aspetto; prima di tutto perché a loro furono affidate le parole di Dio. 3 Che vuol dire, infatti, se alcuni non hanno creduto? La loro incredulità può forse annullare la fedeltà di Dio? 4 Così non sia! Anzi sia Dio riconosciuto veritiero, ma ogni uomo bugiardo, com’è scritto:
"Affinché tu sia riconosciuto giusto nelle tue parole, e resti vincitore quando sei giudicato".
5 Ma, se la nostra ingiustizia fa risaltare la giustizia di Dio, che diremo noi? Che Dio è ingiusto quando dà corso alla sua ira? (Io parlo umanamente). 6 Così non sia, perché, altrimenti, come potrà Dio giudicare il mondo?
7 Ma, se per la mia menzogna la verità di Dio è abbondata a sua gloria, perché sono ancora giudicato come peccatore? 8 Perché non "facciamo il male affinché ne venga il bene", secondo la calunnia che ci è lanciata e la colpa che alcuni ci attribuiscono? La condanna di costoro è giusta.
9 Che dunque? Abbiamo noi qualche superiorità? Niente affatto! Perché abbiamo già dimostrato che tutti, Giudei e Greci, sono sotto il peccato, 10 com’è scritto:
"Non c’è alcun giusto, neppure uno.11 Non c’è nessuno che abbia intendimento, non c’è nessuno che cerchi Dio.12 Tutti si sono sviati, tutti quanti sono diventati inutili. Non c’è nessuno che pratichi la bontà, no, neppure uno".13 "La loro gola è un sepolcro aperto; con la loro lingua tramano inganni"; "C’è un veleno di aspidi sotto le loro labbra". 14 "La loro bocca è piena di maledizione e di amarezza".15 "I loro piedi sono veloci a spargere il sangue.16 Sulle loro vie c’è rovina e calamità,17 e non hanno conosciuto la via della pace". 18 "Non c’è timor di Dio davanti ai loro occhi".
19 Ora noi sappiamo che, tutto quel che la legge dice, lo dice a quelli che sono sotto la legge, affinché ogni bocca sia chiusa e tutto il mondo sia sottoposto al giudizio di Dio, 20 poiché per le opere della legge nessuno sarà giustificato davanti a lui, infatti la legge dà soltanto la conoscenza del peccato.
21 Ora, però, indipendentemente dalla legge, è stata manifestata la giustizia di Dio, attestata dalla legge e dai profeti: 22 vale a dire la giustizia di Dio mediante la fede in Gesù Cristo, per tutti i credenti, poiché non c’è distinzione, 23 difatti tutti hanno peccato e sono privi della gloria di Dio, 24 ma sono giustificati gratuitamente per la sua grazia, mediante la redenzione che è in Cristo Gesù, 25 il quale Dio ha prestabilito come propiziazione mediante la fede nel suo sangue, per dimostrare la sua giustizia, avendo egli usato tolleranza verso i peccati commessi in passato, al tempo della sua divina pazienza, 26 per dimostrare, dico, la sua giustizia nel tempo presente, affinché egli sia giusto e giustifichi colui che ha fede in Gesù.
27 Dov’è dunque il vanto? Esso è escluso. Per quale legge? Delle opere? No, ma per la legge della fede, 28 perché riteniamo che l’uomo è giustificato mediante la fede, senza le opere della legge. 29 Dio è soltanto il Dio dei Giudei? Non è anche il Dio dei Gentili? Certo lo è anche dei Gentili, 30 poiché c’è un Dio solo, il quale giustificherà il circonciso per fede e l’incirconciso ugualmente per mezzo della fede.
31 Annulliamo dunque la legge mediante la fede? Così non sia, anzi confermiamo la legge.