1 Mine brødre! la ikke eders tro på vår Herre Jesus Kristus, den herliggjorte, være forenet med at I gjør forskjell på folk! 2 For om det kommer en mann inn i eders forsamling med gullring på fingeren, i skinnende klædning, og det også kommer en fattigmann inn i skitten klædning, 3 og I ser på ham som bærer den skinnende klædning, og sier: Sett du dig her på en god plass! og sier til den fattige: Stå du der, eller sett dig her nede ved min fotskammel! (-) 4 gjør I da ikke forskjell hos eder selv og er blitt dommere med onde tanker? 5 Hør dog, mine elskede brødre: Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham? 6 Men I har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som underkuer eder, og som drar eder for domstolene? 7 Er det ikke de som spotter det gode navn I er nevnt med?

8 Visselig, dersom I opfyller den kongelige lov efter Skriften: Du skal elske din næste som dig selv, da gjør I vel; 9 men gjør I forskjell på folk, da gjør I synd, og loven refser eder som lovbrytere. 10 For enhver som holder hele loven, men snubler i én ting, han er blitt skyldig i alle. 11 For han som sa: Du skal ikke drive hor, han sa også: Du skal ikke slå ihjel. Om du da ikke driver hor, men slår ihjel, da er du blitt lovbryter. 12 Tal så og gjør så som de som skal dømmes efter frihetens lov! 13 For dommen skal være ubarmhjertlg mot den som ikke har gjort barmhjertighet; men barmhjertighet roser sig mot dommen.

14 Hvad nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? 15 Om en bror eller søster er naken og fattes føde for dagen, 16 og nogen av eder sier til dem: Gå bort i fred, varm eder og mett eder! men I ikke gir dem det som legemet trenger, hvad nytter det? 17 Således og med troen: har den ikke gjerninger, er den død i sig selv. 18 Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger! 19 Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver. 20 Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig? 21 Abraham, vår far, blev ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? 22 Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen blev fullkommen ved gjerningene, 23 og Skriften blev opfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet, og han blev kalt Guds venn. 24 I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene. 25 I like måte Rahab, skjøgen; blev hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei? 26 For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.

1 Fratelli miei, la vostra fede nel nostro Signore Gesù Cristo, il Signore della gloria, sia immune da riguardi personali. 2 Perché, se nella vostra assemblea entra un uomo con l’anello d’oro, vestito splendidamente, e vi entra pure un povero con vesti sudicie, 3 voi avete riguardo a quello che veste splendidamente e gli dite: "Tu, siedi qui in un posto onorevole" e al povero dite: "Tu, stattene là in piedi o siedi in terra accanto al mio sgabello", 4 non fate in voi stessi una discriminazione e non diventate giudici dai pensieri malvagi?

5 Ascoltate, fratelli miei diletti: Dio non ha forse scelto quelli che sono poveri secondo il mondo perché siano ricchi in fede ed eredi del regno che ha promesso a quelli che lo amano? 6 Ma voi avete disprezzato il povero! Non sono forse i ricchi quelli che vi opprimono e che vi trascinano davanti ai tribunali? 7 Non sono essi quelli che bestemmiano il buon nome che è stato invocato su di voi?

8 Certo, se adempite la legge regale, come dice la Scrittura: "Ama il tuo prossimo come te stesso", fate bene; 9 ma se avete dei riguardi personali, voi commettete un peccato essendo dalla legge convinti quali trasgressori. 10 Poiché chiunque avrà osservato tutta la legge, e avrà fallito in un solo punto, si rende colpevole su tutti i punti. 11 Poiché colui che ha detto: "Non commettere adulterio" ha detto anche: "Non uccidere". Ora, se tu non commetti adulterio ma uccidi, sei diventato trasgressore della legge.

12 Parlate e agite, perciò, come dovendo essere giudicati da una legge di libertà. 13 Perché il giudizio è senza misericordia per colui che non ha usato misericordia: la misericordia invece trionfa sul giudizio.

14 A che giova, fratelli miei, se uno dice di avere fede ma non ha opere? Può la fede salvarlo? 15 Se un fratello o una sorella sono nudi e mancanti del cibo quotidiano, 16 e uno di voi dice loro: "Andatevene in pace, scaldatevi e saziatevi", ma non date loro le cose necessarie al corpo, a che giova? 17 Così è della fede; se non ha opere, è per sé stessa morta. 18 Anzi uno piuttosto dirà: "Tu hai la fede e io ho le opere; mostrami la tua fede senza le tue opere e io con le mie opere ti mostrerò la mia fede". 19 Tu credi che c’è un solo Dio e fai bene, anche i demòni lo credono e tremano.

20 Ma vuoi, o insensato, renderti conto che la fede senza le opere non ha valore? 21 Abraamo, nostro padre, non fu egli giustificato per le opere quando offrì suo figlio Isacco sull’altare? 22 Tu vedi che la fede operava insieme con le sue opere e che per le opere la sua fede fu resa completa; 23 così fu adempiuta la Scrittura che dice: "Abraamo credette a Dio, e ciò gli fu messo in conto come giustizia" e fu chiamato amico di Dio. 24 Voi vedete che l’uomo è giustificato per opere e non per fede soltanto. 25 E così Raab, la prostituta, non fu anche lei giustificata per le opere quando accolse gli inviati e li mandò via per un’altra strada? 26 Infatti, come il corpo senza lo spirito è morto, così anche la fede senza le opere è morta.